Lyngør-kunstner fremkaller det kjente på en ny måte
– Jeg har egentlig aldri flyttet, jeg har bare bodd noen andre steder på veien, sier Ole Brodersen. Nå åpner hans første utstilling på Sørlandet.
– Ingenting av dette har vaert inni en datamaskin. Jeg liker best at det litt røffe. Digitale bilder blir litt sånn glaett, syns jeg.
Fotokunstner Ole Brodersen (38) smiler i skjegget og justerer varsomt et av «bildene» i miniatyren av Risør Kunstpark som han har bygget i atelieret sitt her i Seilmakerhuset på Lyngør.
Miniatyren viser hvordan av alle de 27 store fotografiene skal henge. Utstillingen «Flyt» åpner lørdag klokka 14, av selveste Dag Alveng, som har vaert med å etablere kunstfotografiet i Norge.
Ole jobbet i ett år som assistent for Alveng etter å ha hoppet av en reklamekarriere til fordel for studier i analogt fotografi ved Oslo Fotokunstskole. Nå er de to fotokunstnerne gode venner, og Alveng er selvskreven gjest når Ole og kjaeresten Tine Karlsvik (31) lager åpningsfest på Seilerloftet lørdag kveld.
– Som å komme hjem
– En del av bildene har vaert to ganger over Atlanteren på utstilling i New York og Boston. Vi kan vel kalle det «Linieakevittbilder», fleiper Ole.
Nå er de kostbare verkene vel anbragt på veggene i Risør Kunstpark.
– Å stille ut bildene mine her for første gang, føles som å komme hjem, sier Ole, som utrolig nok er 12. generasjon på Lyngør.
På seilmakerloftet har han sprunget mellom tau og seil siden han var en neve stor. Her startet faren Fredrik seilmakerverksted i 1976, og senere åpnet mamma, Betty-Ann Seilmakerfruens Kro og drev den i mange år. Nå leies driften ut om sommeren. Men foreldrene bor
noen skritt unna restauranten og galleriet, og våren for to år siden flyttet Ole og Tine inn i det gamle, hvite trehuset som han arvet av moren.
Her lever de godt mellom blå og gule vegger, med gamle møbler, et nedsenket badekar i biblioteket og en utstoppet hegre som speider ut på havet.
– Å bo her føles litt som å leve på hytta hele året, smiler Tine.
– Jeg har egentlig aldri flytta herfra. Jeg har bare bodd noen andre steder på veien.
Verken han eller Tine savner bylivet. Kontrastene mellom sommerens yrende folkeliv og stillheten og langsomheten på øya resten av året, er noe av det fineste ved å bo her. Også Oles søster med familie er blant de få fastboende i den gamle uthavna.
Vi går tilbake til Seilmakerloftet og galleriet og snakker om stipendet som gjorde det mulig å flytte hjem og bygge atelier.
– Modig av Risør
Kjaeresten Tine serverer kruttsterk kaffe og brødskiver ved det velbrukte trebordet. Også hun er kunstner og har innredet en arbeidsplass bak butikkdelen av restauranten.