Oppfordringen til pasientene blir å kreve henvisning til spesialist med kompetanse, der matallergi ikke er avklart
Etter a ha lest Agderpostens fine artikkel om matallergi og mulige feildiagnoser, der også jeg er referert til, ønsker jeg å komme med noen kommentarer.
Det er hevet over enhver tvil at kostprovokasjoner er nødvendig hos et flertall av pasienter med mulig matallergi. Utenlandske eksperter og medisinsk litteratur er utvetydig i denne sammenheng. Det er angitt at mellom 40% og 70% av pasientene med mistenkt matallergi faktisk ikke har det når de testes (Amin MR, 2014, Celik-Bilgili S, 2005) Disse tallene passer overens med Håvard Skjaerviks og min oversikt over utfall av kostprovokasjoner i egen praksis, der vi fant at 2/3 av pasientene med mistenkt matallergi tålte matvaren når de ble testet.
Riktignok finnes det en del overbevisende historier på matallergi, f eks barnet som fikk elveblest og oppkast få minutter etter å ha spist eggerøre for første gang, og som ved undersøkelse senere får påvist positiv allergitest mot egg. Da trenger ikke legen å teste på nytt.
Men disse barna hører til sjeldenhetene. Mye vanligere er at allergiprøver tas fordi pasienten har eksem, annet utslett, vondt i magen eller liknende. Er det da positive allergitester, prikktest eller blodprøve, kan allergi ikke avgjøres uten kostprovokasjon.
Gjør det noe om disse pasientene lever på en kost uten den eller de mistenkte matvarene? Ja, det kan det gjøre. Det kan bli både ernaeringsmessig uheldig, sosialt vanskelig og dyrt, og helt unødvendig. I tillegg får mange pasienter uttalt angst for ved et uhell å få i seg matvaren, med derav sterkt redusert livskvalitet.
Jeg har hatt pasienter som ikke har turt å reise med fly fordi de var redd for reaksjon på peanøttstøv, inntil det viste seg at de ikke hadde peanøttallergi i det hele tatt.
Er det farlig å utføre kostprovokasjoner? Vi kan referere til egen praksis over 15 år, flere tusen kostprovokasjoner, der ingen har fått alvorlig allergisk sjokk og ingen har hatt behov for sykehusinnleggelse. Mange har fått medisiner mot allergiske reaksjoner, men det ligger i sakens natur. Våre erfaringer passer også denne gang med medisinsk litteratur som konkluderer med at kostprovokasjoner utenfor sykehus er trygt (Lehman SH, 2017). Forutsetningen er at matvareprovokasjoner gjøres av de som kan det.
Oppfordringen til kolleger med interesse for matallergi blir derfor å bli fortrolige med kostprovokasjoner og ha dette som rutine i utredning av allergier.
Oppfordringen til pasientene blir å kreve henvisning til spesialist med kompetanse der matallergi ikke er avklaret.