«Jeg vil gi betrakteren følelsen av å vaere i naturen»

Her syr hun de skipssekkene, veskene og seilerskjørt/shorts som turistene liker og etterspør i butikken.

I tillegg til å bidra med varer, er Tine utdannet landskapsarkitekt og kunstner; hun arbeider med tekstil, skulptur og fotografi. Men nå handler det mest om Oles utstilling.

I den bilfrie uthavna som i 1991 ble kåret til Europas best bevarte tettsted, en liten svipptur fra Gjeving brygge, har kunstnerparet funnet roen og inspirasjonen.

Her har de vaert i to år nå, som to av rundt 70 fastboende.

– Vi hadde bestemt oss for å forlate Oslo, og tilfeldighetene ville at jeg fikk Risør kommunes kunstnerstipend samtidig med at Tine fikk en jobb i Risør, sier Ole, som ikke kan få rost Risør nok for å dele ut et raust stipende på 230.000 kroner i året.

– Det er modig og vidsynt, og viser at kommunen ser verdien av å ha skapende kunstnere som fastboende, mener Ole.

Vi beveger oss inn i det Ole kaller «det aller helligste». Stipendet ga ham muligheten til å bygge sitt spesielle mørkerom i avdelingen i Seilmakerverkstedet og til å stille ut bildene.

Tidligere solgte han bilder til folk med tilknytning til Lyngør, men etter utstillingene i USA, har han også en gallerist i New York.

– Vi er veldig klar over hvor heldige vi er som kan jobbe og bo her, og som ikke behøver å skille jobb og fritid, sier Tine.

– Føler meg litt som trollmann

Fordi han jobber utelukkende med gammelt kamera, er det oppe i det spesialbygde kjempestore stålkaret som henger i trinser at magien skjer i fremkalling s v a esken.

Det minste fotopapiret han bruker er på størrelse med en komfyr, 40 ganger 60 centimeter, mens de største bildene er

halvannen meter brede og 120 centimeter høye.

Når han er fornøyd med svart-hvitt-nyansene i bildet som kommer opp fra aluminiumskaret og bildet har tørket, glatter han det ut på den ekstra store varmepressa før det er klart for montering.

Ute på fyret har han et enda større, gammelt kamera stående. 30 kilo veier det.

– Jeg liker godt prosessen med å følge motivet hele veien. Fra oppsettet er planlagt og fram til eksponering, har jeg kontrollen, men så skjer det som skjer. Da er det naturen som bestemmer, sier Ole.

Rundt halvparten av bildene på utstillingen er fra serien Trespassing med objekter som driver fritt, som flåter, lys, drager og seil. Serien Horizontal Displacement har Ole fotografert horisonten fra en drivende båt.

– Det er halvkontrollert, kan du si. Målet er at betrakteren skal se kjente landskap på en ny måte og få en følelse av å vaere i landskapet, sier Ole.

Hvert av de 27 bildene som utgjør utstillingen «Flyt» blir kun laget i tre eksemplarer. Der for eksempel et støvkor har kommet på linsa, har Tine retusjert med hvite hansker og bitte små bevegelser med nennsom hånd, men ellers er ingenting manipulert.

– Jeg liker det litt røffe. Ingenting av det som er sluttresultatet har vaert inni en datamaskin. Jeg syns at digitale bilder lett blir litt sånn «glaett».

Verdsatt av kunstsamlere

Foreldrenes fuglehund Baltus kommer logrende på den smale veien der aldri en bil har kjørt. Pulsen er betraktelig laveren i Oslo og de andre byene han har bodd i. Det savner han ikke.

– Vi sier til hverandre annenhver dag: «Så heldige vi er som bor her!»

Han har røttene her på de fire øyene som utgjør Lyngør. Beina godt plantet på jorda. Selvskryt kommer ikke fra lyngørkaren. Vi må grave selv for å finne ut at hans verk er solgt til private samlere i Sverige, Serbia, Malawi, De forente arabiske emirater og USA, foruten Norge. Bildene koster fra rundt 14.000 kroner.

Nå gleder fotokunstneren seg til helgas utstillingsåpning og til påsken, når han skal sitte i kunstparken og møte folk.

– Det blir veldig spennende å stille ut her.

RØTTER I HAV: Ole og Tine på sin egen brygge, som de kommer til rett fra det hvite huset. Ole vokste opp i det røde huset som skimtes bak.

RØFT: – Jeg liker nok bedre det røffe. Bilder som er behandlet digitalt blir litt «glaett»! Her ser Ole på noen av kopiene som ikke er med i utstillingen.

SEILMAKERLOFTET: Her har Ole montert de 27 bildene til utstillingen, men far, seilmakermester Fredrik Brodersen, har fortsatt verksted her.

RO I SJELA: – Annenhver dag snakker vi om hvor heldige vi er som bor her, sier Ole Brodersen. De savner overhodet ikke livet i Oslo.

HALVKONTROLLERT: Ett av de 27 store bildene til Ole Brodersen som vises i Risør Kunstpark fra lørdag og hver helg fram til påske. Utstillingen er også åpen skjaertorsdag og langfredag, da fotokunstneren vil sitte der. – Jeg ønsker å gi betrakteren en følelse av å vaere i naturen. Etter at kameraet er satt opp, skjer det som skjer, sier fotokunstneren. Dette bildet er tatt fra båt med roterende panoramakamera, som gir bølgeeffekten. Bildet har tittel «HD33» og måler 170 x 70 cm, og er fra serien «Horizontal Displacement».