Demonstrasjoner mot det norske kongeparet i Chile
Under hele kongeparets besøk i Chile har demonstranter laget bråk og tiltrukket seg oppmerksomhet. Men hva er budskapet deres?
Flere organisasjoner og interesser har vaert involvert i demonstrasjonene i Chile under statsbesøket, som ble avsluttet søndag kveld. Det samlende punktet har imidlertid vaert at de er kritiske til at laksenaeringen ønsker å ekspandere til nye områder i Chile, spesielt sør i landet.
Grupperinger som representerer urfolket i de sørlige regionene, har engasjert seg sterkt i demonstrasjonene.
Grunnen til at skytset rettes mot det norske kongeparet, er at norske oppdrettsselskaper er tungt til stede og gjør investeringer i Chile.
– Ingen lytter
Da kongeparet søndag landet i Puerto Williams ved Chiles sørspiss, ble de møtt av sinte demonstranter fra urfolket yaganerne.
– Vi er her fordi dette er vårt territorium. Her har vi vaert i 7000 år. Vi demonstrerer fordi ingen lytter til oss. Forhistorien til laksenaeringen i Chile er ikke bra, og nå ønsker de å etablere seg her, i et område som er anerkjent som svaert uberørt av mennesker, sier David Esteban Alday Chiguai, president i yaganer-samfunnet i Puerto Williams til NTB.
På vegne av urfolket overleverte han et brev til kongeparet da de besøkte hjembygda hans.
– Vi, yagan-samfunnet, verdens sørligste urfolk, vil gi dere dette brevet fordi vi i tusenvis av år har brydd oss om miljøet på dette sørlige stedet, skriver de. I brevet henvender de seg direkte til kongeparet
– Vi ber om at dere kan bestemme å ikke innføre denne destruktive industrien, lakseoppdrettsnaeringen, i våre kanaler og vårt territorium, skriver de.
I brevet beskyldes naeringen for å bringe med seg lave oksygennivåer i vannet og for dårlig håndtering av søppel og avfall.
– Doble standarder
Chile er nå verdens nest største lakseeksportør etter Norge, og etter flere år med problemer med fiskesykdommer og alger, vokser naeringen raskere enn i Norge.
Regelverket er imidlertid mindre strengt enn i Norge, og det tillates langt større bruk av antibiotika og sanksjonene ved rømming er ikke like strenge.
– De norske oppdrettsselskapene som er til stede i Chile har doble standarder. De har veldig høye standarder når det kommer til miljø, sanitaere forhold og sosiale og arbeidsvilkår i Norge. Men dårligere forhold her i Chile. Hvorfor, spurte Juan Carlos Cardenas.
Han leder organisasjonen Centro Ecoceanos Chile og deltok i demonstrasjoner utenfor nasjonalbiblioteket i hovedstaden Santiago torsdag.
– I deler av Chile kommer store deler av havforurensningen, kjemisk forurensning, fra oppdrettsnaeringen, som ofte ikke følger reglene. Vi ber det norske folk om å rette oppmerksomhet mot de norske selskapene og hvordan de opptrer i Chile, fortalte han.
– Demokratiet fungerer
Da kongeparet ble møtt av demonstranter i byen Punta Arenas i helgen, stoppet de opp og snakket med demonstrantene.
– Vi synes det er riktig at de skal blir hørt. Og at vi viser at vi gjerne vil lytte, sa dronning Sonja i etterkant.
Kongen mener at demonstrasjonene er et tegn på at demokratiet i Chile fungerer og viser til at det også er diskusjoner rundt oppdrettsnaeringen i Norge.
– De er helt klart bekymret for egen fremtid. Det må de få lov til. Og de må få lov til å gi uttrykk for det. Det må lages regler og lover som gjør at det blir ordentlig baerekraftig også for dem, sier kongen.
– Chile må sette reglene
Norges fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) har understreket at det er Chile som må sette standarden for de chilenske selskapene.
– Jeg forventer at ethvert norsk selskap som driver virksomhet utenfor Norges grenser, følger de til enhver tid gjeldende regler i landet man opererer i. Det skulle bare mangle, sa fiskeriministeren til NTB fredag.
– Men trengs det muligens strengere regler i Chile?
– Ja, det sier jo faktisk også selskapene selv. At kanskje man må se på det. Men det må bli myndighetene i Chile som bestemmer det, sier Nesvik. (NTB)