Skulle trekke turister til Setesdal – med fiskekort
På begynnelsen 1960-tallet innså bøndene i Setesdal at de burde satse mer på turisme. De ønsket å trekke flere turister til Setesdal med hjelp av fiskekort.
Den 22. november 1962 møtte om lag 150 interesserte bønder frem på Landbruksskulen i Bygland. Selv om det sto både felespill, stevleik og Setesdalsfilm på programmet var det Hallvard Eika de fleste hadde kommet for å høre. Eika var leder av Norges Bondelag og hadde blitt invitert av bondelagets Agderkontor for å snakke om temaet «Bygdefolket og turismen».
Advarte mot eiendomssalg
Hallvard Eika var kjent som en dyktig foredragsholder og på møtet snakket han først om bøndenes to grunnpilarer: Jordbruk og skogbruk. Han understreket imidlertid at det fantes en tredje støttenaering som kunne bli viktig, forutsatt at grunneierne forsto å utnytte mulighetene. Eika mente at turisme kunne gi økte inntekter for bøndene.
Han advarte imidlertid mot eiendomssalg. Han så for seg at utleie, samt utnytting av naturressursene ville gi best gevinst. Ordførerne i Bygland og Valle tok ham på ordet og kom med en appell til grunneierne om at de i fellesskap burde prøve å utnytte mulighetene som lå i turismen. Etter møtet ble det vedtatt å sette ned en nemnd som skulle arbeide videre med å øke turisttrafikken til Setesdalen. Nemnda, som gikk under navnet Bondelag-Turistnemnda i Setesdal, la fram et notat året etter der de bl.a. anbefalte gårdbrukerne å sette i stand egne hus og loft, samt avstå fra å selge eiendom. I dette notatet skisserte riktignok nemnda kun ett helt konkret tiltak som de ønsket å jobbe videre med. Otravassdraget hadde en god bestand av ørret og annen ferskvannsfisk, så for å lokke turistene til dalen kunne en begynne å tilby fiskekort.
Stiftet fiskelag
Den 7. mai 1965 ble Otra Fiskelag stiftet. Laget var organisert som et andelslag bestående av fiskerettseiere i Otra og fordelte seg på kommunene Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Formålet med stiftelsen var å samle fiskerettseiere langs hovedvassdraget i Otra for felles utbytting av fiske som naering, samt å sikre god fiskekultur. Laget skulle bl.a. stå for produksjon og omsetning av fiskekort.
De aller fleste fiskerettseierne var positive til fiskelaget og i oppstartsåret hadde laget rundt 350 medlemmer. Noen få var imidlertid kritiske til etableringen. En fiskerettseier bosatt i Kristiansand skrev til Turistnemnda, i forkant av stiftelsen, at han ikke ønsket å vaere med i fiskelaget. Begrunnelsen var at han var imot sosialisering, «anten han kjem ope eller smygande». Fiskekortene ble uansett en suksess. Allerede første året ble det solgt 1678 fiskekort.
Blekas betydning
Året etter var det en liten nedgang i antall solgte kort. Ifølge årsmeldingen til Otra Fiskerlag for 1966 skyldtes dette lav vannstand i Byglandsfjorden. Årsaken var utbyggingen av Brokke kraftverk lenger oppe i dalen. Utbyggeren, Otteraaens Brugseierforening, hadde sett seg nødt til å regulere vannstanden i Byglandsfjorden. Dette skulle få uante konsekvenser for fisken i Byglandsfjorden.
På begynnelsen av 1970-tallet hadde den svaert sjeldne fiskearten Bleke naermest forsvunnet fra Byglandsfjorden. Bleka var en relikt laksestamme fra forhistorisk tid som hadde blitt avstengt i Byglandsfjorden, og som over tid hadde utviklet seg til en egenartet lokal fiskestamme. Frem til begynnelsen av 1900-tallet hadde blekefiske vaert en viktig ressurs for mange i Setesdal. Bleka hadde vaert utbredt i Otravassdraget fra Kilefjorden i sør, inn i Byglandsfjorden og helt til Hallandsfossen i Valle.
Reguleringen av Byglandsfjorden førte til tap av gyteområder for bleka. Otra Fiskelag ga utbyggeren skylden, men Otteraaens Brugseierforening mente at sur nedbør også kunne vaere en av årsakene. Det hastet å få på plass en løsning. Otra Fiskelag engasjerte seg, sammen med stortingspolitiker Osmund Faremo, i en redningsaksjon for å få oppmerksomhet rundt saken.
Kun 187 bleker igjen
I 1972 ble det bevilget penger til å ruste opp Bygland Fiskeanlegg som fikk i oppgave å kultivere bleka. Gjennom fangst høsten 1972 og 1973 ble det sikret fiskerogn som igjen ble spredt på fire klekkerier rundt om i landet. En rekke uheldige omstendigheter ved tre av anleggene medførte at blekene døde. I 1973 var det kun 187 bleker igjen. Disse befant seg ved klekkeriet på Reinsvoll i Oppland.
Blekene fra Reinsvoll dannet grunnlaget for utsetting av bleker i Byglandsfjorden og bidro til å redde Byglandsfjordbleka fra å dø ut. Fra 1979 og fremover ble det fra fiskeanlegget på Bygland satt ut blekeyngel i Byglandsfjorden. I 1991 ble et moderne settefiskanlegg, Syrtveit Fiskeanlegg i Evje og Hornnes, tatt i bruk for å produsere og sette ut bleke. Anlegget, som er eid av Otteraaens Brugseierforening, ble bygd for å oppfylle konsesjonsvilkårene i reguleringen av Otravassdraget.
Yngelutsetting og flere tilpasningstiltak i regi av «Blekeprosjektet» som ble startet opp i 1999 har ført til at bestanden sakte, men sikkert har økt. Redningsaksjonen som ble startet for naermere 50 år er ikke over, men den har ført til at man igjen kan fiske en av Norges mest spesielle fiskearter i Byglandsfjorden. Bare husk å kjøpe fiskekort først!
På KUBEN i Arendal finnes arkivmateriale knyttet til etableringen av Otra Fiskelag i 1965, samt korrespondanse knyttet til redningen av Byglandsfjordbleka. Arkivet etter Otra Fiskelag omfatter også vedtekter, korrespondanse, fangstskjema, regnskap, møtereferat, årsmeldinger og diverse. På arkivportalen.no kan en få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. Både KUBEN og Setesdalsmuseet oppbevarer også mange historiske foto fra Setesdal. Flere av dem er tilgjengelig på agderbilder.no. Kilder PA-2861 Otra Fiskelag Vestlandske Tidene, Setesdølene går inn for turismen, «den tredje pillar», 23.11.1962 Barlaup, Christel Naevdal (2005), Bleka i Byglandsfjorden: bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering, Direktoratet for naturforvaltning, 2005 Laboratorium for ferskvannsfiske og biologi. (2015) Rapport 249, Blekeprosjektet. Status 2010–2014.