Mistet påfuglene da livsverket brant
De følte endelig de kunne hvile etter flere år med restaurering og arbeid. Nå står kun grunnmuren igjen etter at låven full av kulturhistoriske gjenstander og titalls fugler brant ned fredag.
– Det føles nesten uvirkelig. Vi er naturligvis glad for at huset og vi kom ut av det i god behold, men brann har alltid vaert min største frykt. Det utsletter alt, sier Aanon Grimnes, eier av den nedbrente låven i Amtedal i Grimstad.
Ingen vanlig låve
Fredag ettermiddag fikk Guri Linn og Aanon Grimnes skrekkbeskjeden. Låven deres fra 1860, som de hadde brukt flere år på å restaurere og vunnet en bygningsvernpris for, var i ferd med å brenne ned.
– Da jeg kom tilbake og så omfanget svimet jeg av. Jeg mistet rett og slett all kontroll, sier Guri Linn.
Låven var nemlig ingen vanlig låve. Men for paret hadde den to forskjellige betydninger. For Guri er det verste alle fuglene som gikk med i brannen.
– Jeg har brukt flere år på å bygge meg opp et fugleoppdrett. Jeg hadde rundt 50 undulater, høns og påfugler, sier hun.
Et fristed
Det siste Guri gjorde før hun dro på jobb var å sjekke at alle fuglene hadde det bra. Lite visste hun hva hun skulle komme tilbake til.
– Nesten alle fuglene gikk med i brannen, det er kun noen få høner og gjess som gikk ute som fortsatt lever. Bildene jeg nå får i hodet av stakkars fugler som ikke klarer å komme seg ut, er bilder jeg må få hjelp med.
For Guri, som er oppvokst i Oslo, har det alltid vaert en drøm å bo på en gård hvor dyr og fugler kan gå fritt. Hun priser seg over at hestene heldigvis gikk ute dagen det brant.
– Jeg brukte timevis med fuglene hver dag, det var mitt fristed. Hadde hestene gått med i tillegg, vet jeg ikke hva jeg ville gjort, sier hun.
Kulturhistorie tapt
Gården i Homborsund har vaert i slekta til Aanon i 124 år. Det er 15 år siden han overtok den etter sin bestefar. Siden har de brukt hver eneste ledige stund på å renovere plassen.
– Alt som er bygd og renovert her har jeg satt opp, og alt er gjort med omtanke. Materialene som ble brukt har jeg selv hogd ned. Alt hadde en mening, og plassen hadde en sjel, sier han.
Heldigvis står huset fortsatt, Men det var i låven han oppbevarte det meste av verdi.
– Jeg er en samler, i tillegg er ingenting kastet etter mine forfedre. Det sto så utrolig mye med kulturhistorisk verdi. Blant annet gamle album og bøker, og gamle møbler og landbruksutstyr. Alt er borte, sier han.