For 20 år siden startet vårt arbeid med en av de største skamplettene i naturforvaltningen midt i en av verdens tetteste havørnbestander
Etter 20 år med vindkraft i Norge konstaterer Norsk Ornitologisk Forening (NOF) at vi har lagt vindkraftverkene til områder med potensielt høyt konfliktnivå, også for truede arter som hubro. Tilliten til forvaltningssystemet er tynnslitt, og vi krever stans i all vindkraft på land.
Birdlife International er verdens største fuglevernorganisasjon, og NOF er den norske partneren. I fjor gav de ut en omfattende studie kalt «State of the World’s Birds». Her konkluderer man med at 40 % av verdens fuglearter er i tilbakegang, og at det er forringelse av hele økosystem som er årsaken. I Norge står helt hele 82 arter på rødlista, lista over arter med naturlig små og sårbare bestander her til lands, eller arter i tilbakegang. Dette utgjør hver tredje hekkeart. Også i Norge er arealendringer og nedbygging av naturen hovedårsaken til nedgangen for de fleste artene.
NOF har en lang historikk for å vaere både vaktbikkje og kunnskapsleverandør til myndigheten. Allerede for 20 år siden startet vårt arbeid med en av de største skamplettene i naturforvaltningen, oppføringen av Smøla vindkraftverk i Møre og Romsdal. Til tross for våre innvendinger stod 68 turbiner og et omfattende nettverk av anleggsveier ferdig oppstilt i 2005. Anlegget ble plassert midt i en av verdens tetteste havørnbestander, og havørnbestanden i planområdet er i dag redusert fra 10 par til 1-2 par. I årene 2006-2019 har blant annet 96 havørn, 2 kongeørn, 200 lirype måtte gi tapt for vindturbinene. For andre fugler enn ørnene er mørketallene ansett for å vaere signifikante. Likevel er over døde 500 fugler funnet. Hvordan det står det til ved andre vindkraftverk som allerede er realisert er uvisst, for det har ingen tatt seg bryet med å undersøke.
Hensynet til Norges største ugle hubroen er heller ingen solskinnshistorie. Vindkraftas påvirkning på hubroen er systematisk bagatellisert, der kunnskapsmangel har vaert en viktig driver for å tillate nedbygging av hubroens jakt- og leveområder. Den nattaktive og sky uglen er vanskelig å kartlegge, og forvaltningen har dessverre basert seg på prinsippet «intet sett, intet hørt». NOF anbefaler aldri vindkraft i hubroens leveområder. Arten reagerer negativt på menneskelig infrastruktur og tilstedevaerelse. Det er ikke tilfeldig at hubroen dukker opp som part der vindkraft planlegges når man i stor grad ønsker å legge vindkraft i villmarkspregede områder. Ved Innvordfjellet i Trøndelag foreslår Olje- og energidepartementet å legge ut mat til hubroen for å bøte på dette faktumet, men tillater at økosystemet hubroen er vevd inn i ofres. Hubro er dessuten er dessuten utsatt for kollisjoner. En publikasjon fra 2015 viser at det er registrert hele 34 drepte hubro i Tyskland og Spania.
Vår tillit til Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), som forvalter konsesjonsprosessene, er på et lavmål. Vindkraftutbyggingen i Norge følger ikke vanlig praksis for god arealplanlegging, der man forsøker å unngå konfliktområder og tenker helhetlig. Også Miljødirektoratet påpeker at kvaliteten på konsekvensutredningene er av høyst ulik kvalitet, og at vi mangler kvalitativt gode oppfølgende studier ved nesten samtlige vindkraftverk.
Vindkraftutbyggingen i Norge har gitt oss massive naturinngrep i lite berørt natur. Industriområder som vindkraftanlegg faktisk er bør legges til nettopp industriområder – ikke inngrepsfrie naturområder! Vi ser også en samlokalisering med sårbare arter som hubro, havørn og kongeørn. Vindkraftutbyggingen har vaert konsentrert ved kysten, gjerne i trekkleier for fugler. Et av de mest trafikkerte områdene for trekkende rovfugler finner vi i området mellom Jaeren og Lista. Her er det allerede gitt konsesjoner til et betydelig antall vindkraftverk, og er dermed ett av de mest belastede områdene i Norge, til tross for rovfugltrekket, nasjonalt viktige hubroforekomster og flott kystlynghei.
Man må se på «Nasjonal ramme for vindkraft», et nytt rammeverk for videre vindkraftutbygging, som en utbyggingsplan, og det etter at minst 72 vindkraftverk allerede har fått konsesjon! Den nasjonale rammen viser at NOF har hatt rett hele tiden: mange av stedene det er allerede er gitt tillatelser til vindkraft, fraråder nå Miljødirektoratet vindkraftutbygging.
NOF sier nei til videre vindkraftutbygging i norsk natur – for fuglenes skyld. Nå er tiden inne for å skaffe kunnskap om effektene av all vindkraften vi allerede har bygd og er i ferd med å bygge ut. Å omgjøre norsk natur til industriområder vil aldri bli en del av det grønne skiftet, uansett hva interessegrupper har klart å overbevise enkelte politikere om.