Det er mulig det er smart å henge seg på kritikken av rådmann og kommunens ledelse, med tanke på å sanke stemmer
Etter at en ny sak med brudd på innkjøpsregelverket er avdekket, mener noen politikere at løsningen er at rådmannen må gå. Dette er faktisk ingen løsning i det hele tatt.
Et samlet politisk miljø har uttrykt skuffelse, sinne, fortvilelse og frustrasjon etter at det ble avdekket nye innkjøp i Grimstad kommune, som ikke er gjennomført i henhold til gjeldende regler og retningslinjer. Etter at forrige innkjøpssak har fått enorm oppmerksomhet de siste årene, er det svaert beklagelig at det kommer en ny innkjøpssak. Men det er bra at saken ble avdekket.
Nå blir spørsmålet hvordan vi skal forholde oss til denne nye situasjonen. Etter at rådmannen sist uke har orientert i både teknisk utvalg og formannskapet om saken og om tiltak som er iverksatt, så registrerer jeg at noen politikere har funnet hva som nå er løsningen: Rådmannen må gå. Etter min mening er dette ingen god løsning. Det er faktisk ingen løsning i det hele tatt.
Så vidt jeg forstår er det ikke at denne saken isolert sett er så alvorlig, som gjør at rådmannen, etter blant annet Arnt Gunnar Tønnesens oppfatning, må gå. Og det er bra at den nye innkjøpssaken ikke blir helt overdimensjonert. Tross alt er ikke liv og helse satt i fare. Det er heller ikke sløst bort penger. Varer og tjenester er kjøpt for om lag 40 millioner, og varer og tjenester for alle disse pengene er, så langt jeg forstår, også blitt levert. Men de formelle reglene for offentlige anskaffelser er ikke overholdt. Og her er det forsømmelser som strekker seg tilbake til forrige kommunestyreperiode. Ja, saken er alvorlig, men er likevel ikke av en slik art at nåvaerende rådmann må fratre sin stilling.
Det som er mer alvorlig, er at det har skjedd forsømmelser og regelbrudd i denne saken mens rådmannen og administrasjonen for øvrig har jobbet med å rette opp feil i den såkalte helsekjøpssaken. Og jeg er enig med Tønnesen i at det både er uheldig, uforståelig og svaert beklagelig at avvikene har skjedd etter at rådmannen forsikret kommunestyret om at nå var innkjøpsordninger og rammeavtaler i orden. For noen svekker dette tilliten til rådmannen så kraftig at hun, etter deres oppfatning, må gå. Jeg er uenig i den konklusjonen.
Da BDO presenterte sin rapport i helsekjøpssaken, stilte Arnt Gunnar Tønnesen spørsmålet: «Kan BDO utelukke at det har skjedd noe kriminelt i denne saken?» Det kunne selvfølgelig ikke BDO utelukke, og hva som ble historien videre i den saken, kjenner vi godt. Hvis Tønnesen, eller andre, hadde stilt omtrent samme spørsmål til rådmannen da hun redegjorde for avslutningen av arbeidet med å få innkjøpsordninger og rammeavtaler på plass: «Kan rådmannen garantere at det nå ikke skjer innkjøp som ikke er i samsvar med regelverket?» Så er jeg ganske sikker på at rådmannen hadde uttrykt seg med mer forbehold enn hun gjorde, og sagt omtrent: «Ut fra det jeg kjenner til, skjer innkjøp nå i samsvar med regelverket».
I det siste er det avdekket behov for et enda strammere kontrollregime på innkjøpsfeltet enn det rådmannen tidligere mente var tilstrekkelig, og som vi ble orientert om politisk. Mer kontroll blir nå satt i verk. Og at manglende forbehold i en uttalelse fra rådmannen skulle få mistillitsbegeret til å flyte over, synes både ufornuftig og urimelig.
Slik denne saken har utviklet seg de siste dagene, får jeg en fornemmelse av at dette ikke bare handler om kommunens innkjøpsrutiner og internkontroll. Jeg vet ikke, men lurer på om det også er et snev av omkamp og valgkamp. Det er mulig det er smart å henge seg på kritikken av rådmann og kommunens ledelse, med tanke på å sanke stemmer ved høstens valg. Men for meg synes det ikke klokt eller forsvarlig å fremme mistillitsforslag mot rådmannen på det grunnlaget vi nå kjenner til. Så får heller valgresultatet, for mitt vedkommende, bli som det blir.
Jeg er ikke sikker på at de som nå ivrer for skifte av rådmann, helt forstår alvoret og de vidtrekkende konsekvenser det kan få, det de har satt i gang. Grimstad kommune har betydelig større utfordringer foran seg enn denne siste innkjøpssaken. Det gjelder både kvalitet på tjenester og ikke minst at vi har driftskostnader som ligger langt over det vi har penger til. Disse utfordringene har rådmannen og hennes ledergruppe tatt tak i. Dette arbeidet vil vaere krevende både administrativt og politisk fremover. Hvordan det politiske landskapet ser ut etter valget, vet vi ikke, desto viktigere er det med langsiktighet og stabilitet i den administrative ledelsen.
Grimstad kommune har hatt for mange rådmannsskifter de siste 10 årene. Men nå er det i ferd med å etablere seg en ledergruppe som tar gode grep innenfor sine sektorer, og de fleste enheter driver godt. Dette gjør de ikke på tross av rådmannen, men mye på grunn av rådmannens gode ledelse.
Vi har ingen feilfri rådmann. Det kommer vi heller aldri til å få – heldigvis. For vi vil ha en menneskelig rådmann. I mitt daglige arbeid som ordfører, er jeg naturlig nok i kontakt med mange ansatte i kommunen, både på rådhuset og ellers. Mitt inntrykk er at de aller fleste ansatte, også tillitsvalgte, er fornøyd, til dels svaert fornøyd, med sin toppleder – rådmannen. Fra en ansatt litt ned i systemet, kom følgende utsagn: «Vi er heldige som har en klok rådmann med integritet og varme.» Det er jeg enig i.
Jeg er urolig for hva et flertall for mistillit mot rådmannen kan sette i gang. Det gjelder hva som skjer blant alle de ansatte som er fornøyd med sin leder, det gjelder fremdriften på de nødvendige omstillinger og kostnadsreduksjoner som rådmannen har satt i gang og leder, det gjelder stabilitet og motivasjon i en samkjørt og hardtarbeidende ledergruppe, og det gjelder et svaert dårlig grunnlag for en eventuell arbeidsrettssak mot rådmannen.
Nå må rådmannen få rydde opp og gjøre jobben sin sammen med sine gode medarbeidere. Det mest fornuftige vi politisk kan gjøre, er å bidra med et konstruktivt og kritisk samarbeid.