Flommer over av hjemløse katter
Dyrenes Hjelper i Arendal fortviler over at antallet løskatter i distriktet bare øker. Nå er kapasiteten sprengt, og foreningen stiller spørsmålstegn ved hvorfor det ikke er noen krav til kattehold i Norge.
▶ – Det får de til i andre land. I Ungarn og flere øst-europeiske land er det for eksempel krav om å chippe katten sin, sier styremedlem Eva Britt Willbergh i foreningen til Agderposten.
Kommende søndag viser de frem kattene de tar seg av, i håp om at noen av dem kan få seg et nytt hjem.
– Det er de voksne kattene som trenger det mest. Alle vil bare ha kattunger, men det er de voksne kattene som lar plantene vaere i fred og som vil kose. Jeg liker de best, sier styremedlem Willbergh med et smil.
26 katter i huset
For tiden er det 26 katter i foreningens hus i Frolandsveien like ved Stoa i Arendal.
Når Agderposten er på besøk, ligger det katter i hyller, sofaer, vinduer, bur og kattehus. De fleste er snille og kjaerlige katter, noen litt mer skeptiske og redde.
– Han der oppe på hylla over døra heter Tommy. Han er fortsatt veldig redd, men har begynt å bevege seg litt over gulvet hvis det er lite aktivitet i rommet. Han gikk lenge ved sykehuset og spiste av søppelkassene, sier ildsjelen.
Jobber hele døgnet
I tillegg til kattene som er på vent hos Dyrenes Hjelper, er 25 katter plassert i fosterhjem på grunn av plassmangel.
– Denne perioden er et mareritt hvert år. På et tidspunkt var det 110 katter inne hos oss og Dyrenes Beskytter i fjor. Og da var det i tillegg kø, sier Willbergh.
Hun har lange dager, ofrer alt for at kattene i distriktet skal ha det best mulig og er ute og fanger katter som sliter til langt på natt. Senest mandag kveld var hun ute til klokken 23.
– Jeg jobber med dette hele døgnet. Heldigvis har jeg en mann som har forståelse for dette. Det går veldig inn på meg for det er noen små, uskyldige sjeler det er snakk om, sier hun
– Det er en veldig bruk og kast-tankegang, skyter kollega Monika Dahl inn.
– Klarer seg ikke på egen hånd
Willbergh mener folk har et litt forvrengt bilde av hvordan katter faktisk er som dyr, og kaller det gammelmanns-tenkning at katter klarer seg selv siden de kan overleve på fugler og mus.
– Det er ikke sant. De får frostskader om vinteren – og klarer heller ikke å finne mat eller vann. Fuglene går ikke på bakken om vinteren, de sitter i traerne, poengterer hun.
En rekke europeiske land har innført påbud om chip, men en slik lov finnes foreløpig ikke i Norge. Det får Willbergh til å stusse.
– Da burde det gå an å få det til her i rike Norge også. Det kan håndheves ved kontroller på lik linje med andre lover. I tillegg bør det vaere slik at dersom en katt ikke er chippet kan for eksempel vår forening bare overta den uten å etterlyse eieren først, sier hun, og legger til at chiping bør vaere et must dersom folk ikke gidder å sterilisere eller kastrere kattene sine.
– Chip bør vaere minimum
– En chip koster under 1.000 kroner, sier hun.
Det anslås at det i Norge finnes om lag 100.000 hjemløse katter. Mange av dem lider, og ender opp hos dyrebeskyttelsen og andre foreninger.
Willbergh mener disse kattene går glipp av potensielle adoptivhjem fordi avl av kattunger skjer i private hjem.
– Det er veldig lite gjennomtenkt å la katten få kattunger. De blir gitt bort eller solgt for en symbolsk sum – og tar på mange måter plassen til voksne, løskatter som virkelig trenger å bli tatt vare på. Selv om kattunger er utrolig skjønne, så må man huske at de blir voksne etter bare to år. Veldig mange blir også født med sykdommer, sier hun.
Sesong for kattunger
Også hos Dyrenes Beskytter i Aust-Agder er det enorme mengder katter.
– Vi er midt inne i sesongen
for at hjemløse katter får unger ute. Om vi får tak i dem tidlig nok kan de bli tamme og trivelige, men mammapusen er det ofte veldig utfordrende å finne et hjem til siden hun har blitt skeptisk etter å ha gått ute lenge, sier Åse Linn Berntsen til Agderposten.
– Det er veldig fortvilende at vi ikke klarer å hjelpe alle som trenger det. Alle katter skulle hatt tilgang til et lunt sted og nok mat og vann, og noen som tar vare på dem dersom de blir syke, legger hun til.
Ifølge leder Marion Ramstad er det svaert mange av de voksne løskattene som kommer inn med tannpine.
– Det er ikke sjelden at dyrlegen vår må trekke flere tenner på kattene. Det kan vaere både betennelse og knekte tenner, sier Ramstad – som ønsker å takke alle som gir foreningen gaver.
– Det er en kjempeviktig inntektskilde, og det gir oss muligheten til å fortsette dette arbeidet, sier hun.