Herresetet på Møglestu
Møglestu gård i Lillesand var en pryd for Aust-Agder. Det var ikke mange gårder som var så vakre som det gamle herresetet til skipsreder Steener Steenersen. Det ligger rett ved Vestre Moland kirke. Nå er husmorskolen en saga blott, men gården ligger der l
Steener Steenersen giftet seg i 1802 med Severine Arentstine Møglestue, datter av Mads Nielsen Møglestue som var en sentral skikkelse i Vestre Moland. Også han var skipsreder, og det var han som hadde oppført det første bygget på Møglestu. Men det brant ned og svigersønnen Steenersen reiste det igjen i 1805.
Bygget bar preg av den romslige økonomien og høye posisjonen Steenersen hadde. Det var også utfoldet en selskapelighet som bare hadde sitt sidestykke på andre norske storgårder.
Steenersen døde i Livorno i Italia i
Madammen. Madame Steenersen, som hun alltid ble kalt, hadde arvet mange av sin fars beste egenskaper. Omkring 1850 solgte hun skipene for en rimelig penge, og gikk deretter sterkt inn for driften av gården. Hun hadde fast agronom og fulgte levende med i jordbrukets utvikling.
Hun drev et gjestfritt hus. Blant annet var Arendal Turnforening hennes gjester i 1856 og ble i alle deler godt bevertet.
Madammen viste seg også å vaere driftig på andre områder. Henrik Carstensen var en kjent forretningsmann i Risør. Han holdt seg unna offentlige verv og nektet å motta valg til Stortinget. Det var forretningsmann han var.
Carstensen var ugift, og da kjøpmann Peter Durendahl i Risør døde, forlovet Carstensen seg med hans enke, den vakre Johanne Penne.
Alt var ordnet til bryllupet, men så hevet hun forlovelsen og giftet seg med Joachim Paychen.
Dermed var Carstensens sans for
kvinner borte og han tenkte ikke mer på å gifte seg.
Mange år senere, da Carstensen var en mann på 76 år, ble det gjort et mislykket attentat på hans ungkarsstand. Da foreslo nemlig madam Steenersen, som da var 45 år år gammel, at de skulle gifte seg og kjøpe Kongsberg Sølvverk som da var til salgs.
Men Carstensen svarte at det nå var mange år siden madammen hadde sett han, og videre forskjønnet var han ikke blitt ved tapet av hans venstre øye, så han trodde å måtte resonnere på «madammens aerefulde tilbud» til fordel for en verdigere liv. Og hva sølvverket angikk, så kunne han klare det alene!
Den kjente madammen døde i 1867. Hun etterlot seg en formue på omlag en halv milion kroner, eller rettere sagt 119.000 spesiedaler.
Skatten på Møglestu.
Det har vaert skrevet mye om skatten på Møglestu, en skatt som Steenersen angivelig skulle ha gravd ned etter at den var brakt til Lillesand med skuten Orion. Der var den gjemt i en plankestubb i skipets baug. Det skulle vaere to store poser med penger som kaptein Torgrim Hansen hadde gjemt ombord.
Så sent som i 1929 ble det gravd etter denne skatten på Møglestu, uten at man fant den. Orion var nemlig tatt som prise av engelskmennene. Kaptein Hansen holdt imidlertid øye med skipet og oppsporet det i 1835 i South Shields. Det hadde da fått navnet «Francis Bacon».
Kapteinen fikk skipet for en rimelig pris. Hjemme i Lillesand brøt de opp garneringen og fant ganske riktig pengene, Men posen var gått helt i stykker og noen av myntene hadde trillet helt ned til kjølen.
Det var en seiersdag for skipper Hansen da han fulgt av sin sønn og Ole Flørenes dro opp til madame Steenersen med to spann så store som brannposer og dessuten skrinet med gullpenger, og det er klart at denne merkelige opplevelsen gjorde et sterkt inntrykk på alle.
Men hvor ble så pengene av? Et sagn sier at et av spannene ble stjålet av Ole Høiland og ble bragt til Modalen i Vestre Moland.
En mann som var dradd til Amerika og som hadde vaert med på operasjonen fortalte om skatten på sitt dødsleie.
Skatten er aldri funnet og vilnok heller adri bli det.
Husmorskole.
Aust-Agder fylke opprettet i 1912 to nye husmorskoler, en på Egeland Verk og en på Møglestu. Skolene på Egeland og i Setesdal ble nedlagt i 1927.
De første årene holdt skolen til i et hus som ble leid av skipsreder Birkenes, men bygget ble for lite og det ble snart aktuelt å skaffe et rimsligere bygg.
Vestre Moland kommune hadde i 1899 kjøpt Møglestu til fattiggård i tillegg til at kommunen hadde sine møtelokaler der.
Men i 1916 solgte kommunen Møglestu til fylket for 16.000 kroner.
Det fulgte et ganske stort gårdsbruk med og i 1919 ble det tilsatt egen laererinne i hagebruk og jordbruk.
PS.
Ryktene forteller forøvrig at madammen fremdeles er å treffe på Møglestu!!