Vil bygge rekordhøyt klatretårn
Dersom denne gjengen får det som de vil, kan et 43 meter høyt klatretårn i tre bli Lillesands store attraksjon, «Over».
– For oss i klatremiljøet ville dette vaere helt fantastisk. Det vil bety mye for rekrutteringen og miljøet for de lokale utøverne å få en vegg i Lillesand. Men for Lillesand vil det kunne bety så mye mer. Folk fra hele Europa, ja egentlig fra hele verden, drar til Nederland for å klatre i det som i dag er verdens høyeste offisielle klatretårn, i Groningen. Med dette tårnet ville vi lokket klatrere fra hele regionen, og resten av landet, i tillegg til mange utenfra, mener styreleder i Grimstad og Arendal klatreklubb, Tore Naess.
– Det er ikke så mange som vet at vi har 300 veldig gode buldrevegger på Justøya. Vi er kjent for det i klatremiljøet. Jeg møter stadig klatrere som er kommet fra Nederland og Frankrike for å buldre (klatre uten sikring, red.anm.) på Justøya. Når de kommer så langt for å buldre i fjellvegger, da vil de garantert komme for å prøve verdens høyeste frittstående klatretårn, mener Simón López, lillesander og aktiv i klatreklubben.
Overbevist etter klatretur
Sammen har de to besøkt tårnet i Groningen, fordi de var usikre på om det hadde noe for seg å bygge noe tilsvarende klatretårn i Norge.
– Med vår tilgang til høye fjell og naturlige klatrevegger var vi skeptiske. Men vi klatret i tre dager og kom hjem frelst, forteller Naess.
– En slik klatrevegg er unik. De fleste i klatremiljøet klatrer bare inne, og ser på utendørsklatring som litt for «farlig». De liker å klatre på plast og holder seg til det. Med en slik klatrevegg får man dem ut. Det blir som å klatre innendørs, ute. Man får det spektakulaere i utsikten og muligheten for overheng, slik det også planlegges i Lillesand. Det er rått, helt unikt og kommer til å bli utrolig populaert, sier Naess.
Han er aldri i tvil om at markedet finnes eller om dimensjonene er for store.
– Alle tilbakemeldinger fra miljøet lyder på at man ikke kan bygge for stort. Idretten er i kraftig vekst, sier Naess.
At det bygges et klatresenter for flere hundre millioner i Kristiansand ser han ikke på som noen ulempe.
Det viser at det satses stort. Men senteret i Kristiansand er innendørs. Dette er en helt annen opplevelse. Og dette er en attraksjon, utover for selve klatremiljøet, mener han.
Og det er derfor Asbjørn Olsen har tent på ideen. Muligheten til å skape aktivitet i Lillesand, og gi de mange forbipasserende noe å stoppe opp for.
Naboene sponser tomt
– Man har ikke lov til å skilte en europavei med noe annet enn stedsnavn. Og E18 er vår «turistvei», vår gjennomfartsåre. Det må da finnes andre måter å få folk til å stoppe i Lillesand, utover at de allerede kjenner til Blindleia? Det er begrenset hvor
mange vi lokker med den, mener Olsen.
Han har fått Agderbyen med på prosjektet, og sammen «gir de bort» tomta på Kjerlingland på vederlagsfritt utlån de neste tretti årene, mens han selv finansierer grunnarbeid og vei opp til tårnet. Han vil dessuten sørge for garderober og parkering, har bekostet forundersøkelser og bidrar til en grunnfinansiering av selve tårnet.
– Jeg ser på dette som en god mulighet for Lillesand, og det er det jeg er opptatt av. Selv i de månedene om vinteren når man ikke kan klatre, fra november til mars, vil det vaere en attraksjon for besøkende. Det skal vaere mulig å gå opp i tårnet og oppleve utsikten derfra året rundt. Vi budsjetterer med 3.000 besøkende i året – i tillegg til alle som vil klatre, sier Olsen.
Kortreist tre
Med i prosjektgruppa er også Arild Tveide, som representerer Businessregion Kristiansand.
– For oss er det stas å bli invitert med inn i loopen, og å få komme med utfordringsbilder som blir så vel tatt imot. For eksempel har vi sett muligheten for å gjøre dette kortreist og baerekraftig gjennom å bygge tårnet i tømmer fra lokale og regionale skoger. På Birkeland har vi Gunnar Adolf Aanesland som gjerne tenker utenfor boksen, og som har ekspertise nettopp i å bygge høyt i tre. Her er det store muligheter for bedrifter som ønsker å markere seg som fremoverlente og litt vågale i måten å tenke på. Vi har en unik sjanse til å skape en attraksjon som er baerekraftig, og hvor miljøperspektivet blir en paraply. I dag streiker neste generasjon voksne for miljøet. Jeg tror det faller i god jord å ikke rigge seg til med et tårn i stål og betong, sier Tveide.
Rent praktisk vil besøk til tårnet kunne administreres av YX-stasjonen på Kjerlingland, mens klatremiljøet selv vil vaere ansvarlig for idretten.
– Vi har ikke helt for oss hvordan vi skal løse dette, men det er helt overkommelig å få til en løsning med halvbetjening. Sikkerheten kommer foran alt, sier Naess.
For hele familien
Han synes det er gledelig at tårnet vil bygges i world cupdimensjoner, og kunne gi muligheter til å arrangere konkurranser.
– Dette blir en vegg som er en mellomting mellom innendørs og fjell, noe som gjør det veldig spennende. Og her kan vi gjøre veggen til vår egen, og skru den akkurat slik vi vil ha den. Vi kan sette ruter som er så krevende at vi kan lokke med pengepremier til dem som klarer dem. Og vi kan gjøre den lett tilgjengelig selv for uerfarne klatrere. Det er en viktig forutsetning for å utvikle miljøet, å kunne tilby utfordringer for både eliten og for dem som akkurat har begynt. Det vil vaere naturlig å rigge til med lavere vegger til buldring i tillegg til tårnet, for å gjøre dette til et sted hvor hele familien kan utfolde seg. Vi bygger ikke for eliten, men for bredden, understreker Naess.