Dialogen mangler ikke på sykehuset

SYKEHUSET I ARENDAL: Her fotografert fra helikopterbasen.

Isitt innlegg «Sykehus i regionen» som sto på trykk i Agderposten11. september, gir SVs Rune Saevre et inntrykk av at det naer sagt er fravaer av dialog mellom tillitsvalgte og ledelsen ved Sørlandet sykehus Arendal (SSA). Og mellom sykehuset og kommunene vi betjener. Vi håper i beste fall at han har misforstått.

Berit Grønning Nielsen

hadde som klinikkdirektør gleden av å ta imot SVs delegasjon da de besøkte sykehuset før valget. Det gjorde hun side om side med de tillitsvalgte. Sammen med dyktige medarbeidere og tillitsvalgte viste vi fram PCI-avdelingen som vi alle er stolte over å ha i Arendal. Hvordan SVs representant klarte å få «et bilde av en organisasjon som var styrt av en sentral administrasjon som ikke i tilstrekkelig grad var i dialog verken med de ansatte eller de politiske miljøer i kommunen og region», er vi forundret over.

Dialog og tett

kommunikasjon kan alltid bli bedre. Fra alles side. Men gjennom faste dialogmøter og andre møteplasser, involveres de ansattes representanter i de beslutninger som påvirker deres arbeidssituasjon eller deres utøvelse av faget. I tider der foretaket står overfor krevende økonomiske tiltak, er dialogen enda tettere for å sikre deres vurderinger, få deres forslag og sikre at vi står sammen i beslutninger.

Dialogen med kommunene

sikrer sykehusledelsen gjennom felles strategi i Overordnet Strategisk Samarbeid (OSS). Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF) og alle kommunene i Agder har nå vedtatt en felles strategi med visjonen «Grensesprengende samarbeid om helsetjenesten på Agder». Gjennom dette samarbeidet har sykehusledelsen etablert formelle informasjonslinjer mellom kommunene og sykehus.

Saevre nevner bygging

av ny legevakt som eksempel på manglende involvering. Han skriver: «I den prosessen har det ikke vaert kontakt mellom de ansatte på sykehuset og arbeidet i kommunen. Både leger og sykepleiere hadde klare meninger og ønsker om innspill i dette arbeidet, men som ikke har nådd fram i den politiske prosessen i kommunen. Kun ledelsen av foretaket har vaert inne i arbeidet. Dette viser at foretaksmodellen ikke er tilfredsstillende.»

Til dette er

å si: Planlegging av ny legevakt er et kommunalt prosjekt. Sykehuset ba om å bli holdt orientert, og vi har hatt møter med prosjektleder og med kommunale representanter. I disse møtene har klinikkledelse, representanter fra bygg og eiendom og fra medisinsk serviceklinikk vaert med. Det har blitt gitt regelmessige orienteringer til SSAs arealutvalg, der hovedverneombudet er fast representant. Sykehuset har fått konkrete forespørsler om risikovurderinger ved sprengningsarbeider m.m., og har vaert opptatt av å få orientering om og uttale seg om det som direkte påvirker vår drift, f.eks. tilknytningspunkter inn til sykehuset, ulemper i byggeperioden, utfordringer med adkomst og med parkering, osv. Det har foreløpig ikke kommet en formell henvendelse til sykehusets styre om salg av denne tomten. Tillitsvalgte ønsker velkommen en faglig diskusjon rundt legevakt og plassering. Når kommunens forespørsel om eventuelt tomtesalg kommer til SSHF skal det drøftes med lokale tillitsvalgte ved SSA og med foretakstillitsvalgte.

Sykehusledelsen opplever at

dialogen med kommunen har vaert god, og at vi sammen skal finne løsninger som er til det beste for pasientene.

Det vil alltid

vaere noen som er uenige i konklusjonene som tas, men det betyr nødvendigvis ikke at dialogen har manglet. Det tjener verken de ansatte, tillitsvalgte, politikerne eller pasientene at det skapes et bilde av et dårlig fungerende samarbeidsklima i helsetjenesten i Agder.