Kvinner blir presset ut av det som tilsynelatende var en sikker plass på lista
▶ Årets kommune– og fylkestingsvalg er vel i havn, og de siste dagene har det lokale nyhetsbildet vaert preget av forhandlingsresultater, kamp om de mest prestisjetunge vervene – og hvilke listekandidater som er «inne» og hvilke som er «ute».
▶ Noen overraskende konstellasjoner og samarbeidspartnere har dukket opp, mens andre steder har det «blitt som det pleier». Men nedslående er det, med få unntak, at det ser ut som om det er menn som får flest personstemmer – og at kvinner blir presset ut av det som tilsynelatende var en sikker plass på lista.
▶ I Tvedestrand «overtok» mennene Høyre, og Marianne Landaas blir eneste kvinne i Høyres kommunestyregruppe de neste fire årene. Dette til tross for at det i utgangspunktet var god kjønnsbalanse på lista. I Vennesla er kvinnemangelen i kommunestyret så stor, ifølge Faedrelandsvennen, at partiene må se til vararepresentantene for å fylle de politiske utvalgene fordi kommuneloven krever at det skal vaere minst 40 prosent av hvert kjønn i alle politiske utvalg.
▶ Også i Arendal var det flere eksempler på at velgerne prioriterte menn da de leverte stemmeseddelen. Riktignok foretrakk Venstrevelgerne Anne Cathrine Høyesen Hall framfor listetopp Pål Koren Pedersen, men både for KrF, Senterpartiet og SV endte det med at mannlige kandidater ble valgt på bekostning av kvinnelige. I Lillesand er kvinneandelen i det nye bystyret under 30 prosent.
▶ Lokalvalg er en svaert viktig del av det demokratiske Norge. Derfor er det gledelig at valgdeltakelsen i Agder var vesentlig høyere enn ved forrige lokalvalg. Ved kommunevalget har velgerne mulighet til å påvirke personsammensetningen av styrende organer på helt annen måte enn ved stortingsvalg. Ut over de kandidatene som partiene selv har kumulert, har plasseringen på lista ingenting å si. Da er det personstemmene som avgjør.
▶ Ved valget i 2003 ble det innført en begrensning i velgernes makt da det ikke lenger ble mulig å stryke kandidater fra lista. Bakgrunnen for strykningsforbudet var at det i saerlig grad var kandidater med innvandringsbakgrunn og kvinner som ble strøket. I tillegg mente et flertall i Stortinget at risikoen for å bli utsatt for en stryk-aksjon ville bidra til å hindre rekruttering til lokalpolitikken.
▶ Dette er viktige og gode argumenter som må tas med i vurderingen når Stortinget ved slutten av året skal debattere Valglovutvalgets innstilling. Etter initiativ fra Frp og Høyre – og med støtte fra Venstre – er det foreslått å gjeninnføre muligheten til å stryke.
▶ Så lenge partiene har mulighet til å kumulere kandidater, er det rimelig at denne muligheten balanseres av velgernes mulighet til å stryke. Kumulering gjør det så godt som umulig for velgerne å påvirke rekkefølgen på toppen av lista. Muligheten til å gi personstemmer gjennom «kryssing» og «slengere» er viktige virkemidler i lokaldemokratiet der person for mange er viktigere enn parti og ideologi.
▶ Vi har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig både å bli strøket av lista og heller ikke vaere blant de mest populaere personstemmesankerne, men vi synes likevel at den betydelige demokratiske gevinsten muligheten til å påvirke personvalget innebaerer, må trumfe det eventuelle ubehag dette påfører politikerne. Alternativt må partienes mulighet til å kumulere begrenses.
▶ Et god balanse i lokaldemokratiske organer, både med hensyn til alder, kjønn og etnisitet, er viktig og bør i aller høyeste grad tilstrebes, men det må oppnås på annen måte enn å begrense velgernes demokratiske rettigheter.