Trumps farlige svik mot kurderne
Nok en gang driver USAs president Donald Trump politikk etter innfallsmetoden. Og nok en gang står en telefonsamtale med en annen statsleder sentralt. I en telefonsamtale med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan søndag, kunngjorde Trump at USA ville trekke styrker ut av Syria i grenseområdene mot Tyrkia. Dette oppfattet Erdogan tydeligvis som et grønt lys til å starte en militaer offensiv inne på tyrkisk territorium.
▶Onsdag varslet Erdogan selv sin offensiv på Twitter, og senere samme dag startet flyangrep med bombing på tyrkisk side av grensen. Og torsdag krysset bakkestyrker grensen og slo til mot mål på syrisk side – hvor det er en rekke byer nokså naer grensen mot Tyrkia.
▶Samtidig som FN og Nato kaller inn til nye krisemøter, holder verdenssamfunnet pusten for at enda en krigshandling i Midtøsten skal vaere gnisten som tenner en større brann og at konflikten skal eskalere.
▶Og som alltid når det tys til krigshandlinger: Det er sivilbefolkningen som betaler prisen. Mange tusener er allerede på flukt, og Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) melder at halvparten av de flere titalls drepte til nå er sivile. For det hardt plagede Syria, betyr offensiven starten på enda et sorgens kapittel i det mer enn sju år gamle krigsmarerittet som har kostet naerere en halv million mennesker livet – hvorav naermere 150.000 sivile.
▶Det angrepne området i Nord-Syria er tungt befolket av kurdere, og i USA er Trumps avgjørelse om amerikansk tilbaketrekning kritisert i sterke ordelag både av demokrater og republikanerne. Etter først å ha forsvart tilbaketrekningen med utrolige uttalelser om at «kurderne hjalp heller ikke oss under 2. verdenskrig», gjør nå Trump selv forsøk på brannslukking med nye twitter-tirader. Samtidig fremmer nå demokraten Chris Van Hollen og republikaneren Lindsey Graham, et lovforslag som vil straffe Tyrkia og landets ledere økonomisk, blant dem president Erdogan, etter offensiven i NordSyria. Graham, som for øvrig inntil nå, har vaert en av president Donald Trumps naermeste støttespillere.
▶Årsaken til de svaert kraftige reaksjonene, er at USA står i sterk takknemlighetsgjeld til kurderne, etter at kurdiske krigere har vaert USAs viktigste allierte i kampen mot IS – den islamske stat – i dette området i Syria. I tillegg til å la sine allierte kurdere i stikken, påpeker kritikerne også at tilbaketrekningen svekker USAs interesser. Fordi det kan skape en ny situasjon der IS igjen kan vokse – og i neste omgang ramme amerikanske mål med sin terror. Følgene av Trumps beslutning torpederer også den fremforhandlede buffersonen ved samme grensen som kom i stand så sent som 7. august, med USAs sterke medvirkning. Nå vil Erdogan i stedet kontrollere en ny buffersone i 30–40 kilometers bredde og 200 km lengde på Syrias side av grensen. Der vil han fordrive kurdisk milits – og tvangsreturnere syriske flyktninger.
▶Det anslås i dag at det finnes godt over 30 millioner kurdere, hovedsakelig i Iran, Irak, Tyrkia og Syria. Kurderne var den største folkegruppen som ikke fikk sin egen stat da grensene i området ble trukket etter fredsoppgjøret etter første verdenskrig. De omtales ofte som verdens største etniske folkegruppe uten en egen stat.
▶Dette er ikke første gang kurderne betaler en høy pris for å støtte USA: Etter den første golfkrigen i 1991 fulgte kurdere i Nord-Irak oppfordringen fra USAs president George Bush om å slåss mot Saddam Husseins styrker. Hussein slo brutalt og blodig tilbake, og hundretusener måtte flykte. I dag har kurderne i Nord-Irak fått et utstrakt selvstyre, mens de er langt unna det samme i Tyrkia og Syria.
▶Erdogans offensiv bekrefter dessverre kurdernes eget ordtak: «Vi har ikke andre venner enn fjellene».