DET HENDTE

1617:

Kong Christian IV utstedte forordningen «Om Troldfolk og deris Medvidere». Forordningen var et ledd i kongens innsats for religiøs disiplinering og ensretting av Danmark-Norge, og skulle dessuten bidra til å rydde opp i noe av i begrepsforvirringen som hersket rundt trolldom. Blant annet etablerte loven et skille mellom såkalte kloke koner og «rette troldfolk». Ifølge lovteksten skulle signeri, dvs. hvit magi som var foranstaltet for å kurere sykdommer, ikke lenger straffes med døden. I stedet skulle straffen vaere begrenset til landsforvisning og tap av eiendom. Derimot så lovgiverne like strengt som før på den svarte magien. Enhver som hadde gjort seg skyldig i diabolisme (pakt og/eller omgang med djevelen) eller maleficium (skadetrolldom) skulle «straffis paa deris Hals uden ald Naade». Hekserilovgivningen i DanmarkNorge ble ikke formelt opphevet før i 1842, men var å anse som sovende fra omkring 1700. 1810:

Oktoberfesten i München ble avholdt første gang. Anledningen var feiringen av giftermålet mellom Bayerns davaerende kronprins Ludwig (senere kong Ludwig I av Bayern) og prinsesse Therese av SachsenHildburghausen. Festen foregikk på engene utenfor byporten, der Münchens borgere var invitert til hesteveddeløp og andre forlystelser. Opprinnelig hadde festen ingen spesiell tilknytning til øl. I dag er Oktoberfesten i München en av verdens største folkefester, med om lag seks millioner årlige besøkende. Reglementet krever at bare øl som er brygget innenfor bygrensen, og som dessuten lever opp til den bayerske renhetsloven av 1516, kan serveres på festivalen. De seks bryggeriene som er lisensiert til å delta er Augustiner Bräu, Hacker-Pschorr, Löwenbräu, Paulaner, Spaten-FranziskanerBräu og Staatliches Hofbräuhaus München.

1915:

Den britiske sykepleieren Edith Cavell ble skutt av en tysk eksekusjonspelotong. Cavell var dømt til døden for å ha hjulpet ca. 200 britiske og franske soldater med å rømme fra det tyskokkuperte Belgia, der hun arbeidet ved et lasarett. Henrettelsen av Cavell vakte internasjonal fordømmelse og fikk store oppslag i verdenspressen. Den ble også brukt aktivt i den britiske propagandaen for å verve soldater til krigen mot Tyskland. Etter krigens slutt ble Cavells levninger ført hjem til England og bisatt med pomp og prakt fra Westminster Abbey, i naervaer av kong George V. Båren ble deretter fraktet med et spesialtog til Norwich og gravlagt ved byens katedral. Edith Cavells historie har senere vaert emne for opptil flere filmer og skuespill. (©NTB)