Ber folk glemme dyre krav (inntil videre)
Rådmann i Arendal, Harald Danielsen, slår retrett vedrørende kloakk-kravene.
– Det er selvsagt gode nyheter, da må jeg jo bare avvente. Dette har vaert en vanskelig og stressende prosess. Administrasjonen har vaert så lite behjelpelige og imøtekommende, at det har føltes som å stange hodet i veggen i flere måneder, sier Kirsti Nodeland.
70 husstander
Nodeland, som bor i Kolbjørnsvik, er en av rundt 70 husstander som før sommeren mottok et krav om tilkobling til offentlig avløp innen ett år.
Kravet hadde kostet Nodeland og naboene hennes i Kolbjørnsvik alt fra 330.000 kroner til 850.000 kroner.
Agderposten har skrevet flere saker om tematikken. Blant annet hvordan administrasjonen unngikk de politiske retningslinjene om en maksgrense for egenandel på 2,5 G (se faktabok).
Etter Agderpostens oppslag og press fra politikere, er saken midlertidig utsatt i påvente av ny politisk behandling rundt jul.
De berørte innbyggerne fikk onsdag brev fra kommunen om utsettelsen, men tilbakemeldingene var tvetydige.
Noen fikk blant annet beskjed om at saken er satt i bero, men at de fortsatt må forholde seg til fristene for oppkobling.
– Dette har en enkel forklaring. Setningen om fristene var en feil. Akkurat nå skjer det ingenting med saken, og ingen frister løper. Innbyggerne trenger altså ikke gjøre noe med dette nå. Dersom det ved neste behandling besluttes å gjennomføre oppkoblingen, vil innbyggerne få nye frister, sier rådmann Harald Danielsen.
Fortsatt for mye usikkerhet
Selv om flere av de berørte er lettet over at saken er utsatt, føler de seg likevel ikke trygge.
– Bero gir ikke meg trygghet. Det er vel i grunnen ingenting som forandrer seg før eventuelt nye bestemmelser er vedtatt. Men til tross for all uro og fortvilelse dette har skapt, velger jeg å ha tiltro til at kommunen ivaretar ombudsrollen, og ordner opp i dette på en god måte, skriver Rikke Strand, alenemoren Agderposten skrev om fredag som må selge huset som følge av kravet.
– Jeg håper bare de får orden på det her så vi og andre slipper å lide noe mer av det. Jeg kan ikke sett ord på hva vi gått gjennom som følge av dette, sier Shpetim Belegu.
Som nevnt innledningsvis valgte administrasjonen å se bort fra de politisk vedtatte retningslinjene om en kostnadsramme på 2,5 G. Flere innbyggere har måtte forberede seg på regninger opp mot 700.000 kroner.
Maks 2,5 G
Varaordfører Terje Eikin (KrF) mener imidlertid at innbyggerne kan stole på det som blir vedtatt i neste møte om saken.
– Vi har vaert kritiske til beslutningen administrasjonen har gjort i denne saken. Når bystyre tar opp saken på nytt får vi en grundigere sak, som er diskutert mye. Så ja, innbyggerne kan stole på det som blir vedtatt, sier Eikin og legger til at han håper bystyre vil vedta en maksgrense på 2,5 G.
Ordføreren er også positiv til at de kan finne en god løsning når saken blir tatt opp på nytt.
– Intensjonen til de folkevalgte har ikke vaert at innbyggerne må selge hus for å imøtekomme disse kravene. Jeg har en klar forventning at framtidige løsninger er med på å sikre at ingen må selge sitt hus for å imøtekomme kravene, sier ordfører Robert C. Nordli (Ap).
– Må ha en maksgrense
Saken vil nå altså bli behandlet på nytt rundt juletider. Agderposten har snakket med flere politikere for å høre hva de tenker om saken.
– Bystyre stemte for at det skulle vaere 2,5 G, og trodde det var sånn det skulle vaere. Det kom derfor litt bakpå oss at administrasjonen så på det på en annen måte. Jeg skulle gjerne sett at maksgrensen var enda lavere enn 2,5 G, men da må vi først se på hvilke muligheter vi har, sier Milly Margrethe Olimstad Grundesen (Sp).
Høyre, som har stått i bresjen for å få saken utsatt, foreslo i 2016 at kostnadsrammen ikke bør overskride 1,5 G, men fikk ikke flertall. Forslaget vil Høyre fremme igjen til jul.
– Det er viktig med forutsigbarhet og at innbyggerne kan stole på oss. Skal kommunen pålegge innbyggerne slike ting, må kommunen også ta ansvar. Vi håper forslaget vårt om en maksgrense på 1,5 G når gjennom, sier Geir Fredrik Sissener (H).
– Må se på andre alternativer
Sissener og Høyre mener også at det er helt avgjørende at kommunen ikke opptrer rigid i saken, men at de lytter til innbyggerne og er åpne for alternative løsninger.
Sissener henviser blant annet til Kirsti Nodeland og hennes naboer i Kolbjørnsvik. Ifølge entreprenørene vil det mest gunstige og miljøvennlige i dette område vaere oppkobling til en sjøkabel langs kysten, men det avviser administrasjonen, uten videre forklaring.
– Alle vi har snakket med mener sjøkabel er det mest fornuftige her, men det kommer vi ingen vei med hos administrasjonen. Flere i nabolaget hadde i tillegg allerede gjort det klart for oppkobling til sjøkabel; mange av oss har jo ventet på å få koble oss opp lenge. Men vi så aldri for oss at vi skulle bli møtt med så lite velvilje, og ikke minst så store summer, sier Nodeland.
«Det anbefales å ikke bruke tid og ressurser på å utrede etablering av sjøledning, da dette sannsynligvis ikke er noen aktuell løsning her», heter det i et svar Kirsti Nodeland fikk fra administrasjonen på spørsmål om sjøkabel.
– Disse husene ligger under veien, og har i dag avløp rett i sjøen. Det er selvfølgelig ikke bra, men det rimeligste og mest miljøvennlige vil i disse tilfellene bli at de kobler seg opp til en sjøkabel lang kysten, fremfor at de graver seg oppover og inn i eksisterende veier, sier ingeniør Finn Sandberget fra Gauslå som har vaert på befaring i Kolbjørnsvik.
– Sjøkabel opplever jeg som et helt naturlig førstevalg til mange av disse boligene. At sjøkabel er automatisk utelukket virker helt feil, sier Kristoffer A. Lyngvi-Østerhus (H).