Ikke så hemmelige som folk tror
Etter flere år med nedgang, opplever Odd Fellow losje 61 i Arendal vekst i medlemstallet, og jakter på flere i sitt 60’ende år.
– Vi snakker gjerne om ordenen, hva vi gjør og hva vi står for. Det er bare det som skjer i losjesalen som kun er for medlemmene. Ritualene må oppleves for å forstås, men det handler om egenutvikling, nestekjaerlighet og vennskap, sier nyvalgt overmester for Loge 61, Terje Vigen i Arendal, Rainer Domogalla.
Kampen om medlemmene
I årene før stiftelsen 10. oktober 1959 var det i likhet med i dag en utfordring å få nye medlemmer til Odd Fellow ordenen i Arendal. Litt fordi det var så mange andre lukkede ordener i byen fra før. Men også fordi flere mulige medlemmer allerede var frimurere og derfor ikke kunne gå med i en ny orden.
I dag kjemper brødrene om oppmerksomheten i kamp med familieliv, sosiale medier og karriere. Da er det ikke en konservativ, verdibaerende orden med et budskap om vennskap, kjaerlighet og sannhet som nødvendigvis stiller først i køen. Men pendelen kan vaere i ferd med å svinge, mens ordenen forsøker å modernisere seg.
– Det er mange som setter pris på et friminutt med litt langsom tid der de universelle verdier som alle ønsker å bygge sine liv på får tid og plass, sier Domogalla.
Torskemiddager
For første gang er Agderposten sluppet inn i losjesalen på Stinta, der tre herrelosjer og to damelosjer har sitt tilholdssted og møtelokale.
Rommet er fylt med symboler med kristne referanser, som et alter i midten, der en oppslått bibel ligger under møtene, det altseende øye høyt oppe på veggen, hyrdestaver, timeglass og stjerner. Fire ekstra dekorerte stoler står midt langs hver sin vegg, forbehold overmester, undermester, sekretaer og den forrige overmesteren.
– Vi springer ut fra en kristen tradisjon, men er religionsnøytrale. Vi har muslimer og jøder som medlemmer. Det eneste kravet er at du må anerkjenne et monoteistisk høyere vesen og vaere over 21 år. Men religion og politikk diskuteres ikke på møtene våre, sier Domogalla.
Men det snakkes mye om alt annet på møtene. De starter som regel med de hemmelige ritualene og møte i losjesalen. Målet med disse rollespillene er å laere mer og utvikle seg som menneske, før medlemmene trekker ned til spisesalen for et bedre måltid og sosialt samvaer. Antrekket er sort dress for vanlige møter, eller livkjole for festmøtene. I tillegg kommer de såkalte regaliene; krager med symboler som viser grad og medlemskap.
– Det er ikke noe vi bruker i offentlighet. Det er for oss selv for å vise respekt for det vi er med på, sier Domogalla.
Måltidene varierer fra losje til losje, men i Aust-Agders første losje, er det som ofte torsk, med enkelte unntak, slik som på 60-årsmarkeringen. Det er tradisjon.
Gammeldags og moderne
Da ordenen ble stiftet, var verden et tøffere sted, uten en velferdsstat noe sted Derfor var formålet: «Besøke de syke, hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.» Selv om samfunnet i dag løser de fleste av disse oppgavene, er det fortsatt en sentral del av det å vaere medlem.
– Vi laerer hverandre å vaere gode medmennesker, og å vaere sannferdige både med oss selv og mot andre. Vi forsøker å ta med verdiene fra losjen ut i samfunnet, uten å gjøre noe stort utav det, sier losjelederen Rainer Domogalla.
Han avviser at ordenen er noen større skjult maktarena enn andre klubber, og mener det heller handler om å finne et sted man kan møtes på tvers av alder og yrke.
– Vi har medlemmer som er leger, tømrere, direktører, alle samfunnslag, sier Domogalla.
Selv er han anestesisykepleier og har vaert medlem i 15 år.
– Jeg var selv skeptisk til å vaere medlem i en losje i begynnelsen. Men en kollega var medlem og tok meg med på et åpent fredagsmøte. Der var det fler hyggelige folk og jeg bestemte meg for å bli med og se. Det er jo ikke en livsvarig forpliktelse å melde seg inn. Det har utviklet meg og tilført meg en åndelig dimensjon, sier Domogalla.
Losjen har et stort veldedig engasjement og mens losjene lokalt gjerne har sine egne lokale formål de støtter, slik som at de står grytevakt på Harebakken og hjelper Stine Sofies Stiftelse her lokalt, så er det også større nasjonale prosjekter som setter kraftige spor. Ordenen har blant annet sørget for penger til tre redningsskøyter. Den første av dem, bygget i 1973, var stasjonert i Arendal. Den foreløpig siste, RS 169 Odd Fellow 3, ble satt inn i tjeneste i Oslo tidligere i år.
I Aust-Agder er det totalt 900 Odd Fellow medlemmer, av begge kjønn. De er organisert i sju herrelosjer og fem kvinnelosjer, på tre steder, Tvedestrand, Arendal og Grimstad.
Overmester Domogalla me
ner det er viktig å få fram at selv om losjen han leder er en ren herreklubb, er kvinnene fullverdige medlemmer i Odd Fellow. Det er bare at de kalles Rebecca-losjer og har egne møter. På toppnivå i lands-administrasjonen skilles det ikke mellom kjønnene. Og det snakkes om muligheten for at øverste leder, kalt Stor Sire, kan bli en kvinne for første gang.
– Kvinnene her til lands var fullverdige Odd Fellow-medlemmer, før de fikk stemmerett, sier Domogalla.
I Arendal møtes de to kvinnelosjene i det samme huset som herrene. Bare ikke samtidig.