Vil vise seg på gata for å vinne folket
Folket fortsetter å flykte fra Den norske kirke. Siden 2005 har trossamfunnet har mistet drøyt 200.000 medlemmer. Sogneprest Eckhard Graune i Trefoldighet menighet er imidlertid ikke bekymret, men en UiA-professor mener trenden blir naermest umulig å snu.
▶ Eckhard Graune i Trefoldighet menighet i Arendal er ikke bekymret over at folket svikter kirken.
▶ Den nytilsatte sognepresten satser fremover på å vaere mest mulig synlig, men UiA-professor
Pål Ketil Botvar tror trenden blir naermest umulig å snu.
– Jeg ønsker å vaere en synlig prest, og kommer til å vaere mye utendørs og på gata. Det er jo for å treffe mennesker og for å formidle budskapet vårt, sier Graune, på spørsmål om han vil drive «valgkamp» for å begrense utmeldingene i menigheten.
Agderposten treffer den blide og imøtekommende mannen med tysk bakgrunn på kontoret i kirkebasaren i Arendal. Tobarnsfaren begynte som sogneprest i Trefoldighet menighet 1. juni i fjor, og er i full gang med å sette seg inn i sin nye jobb. Han opplyser at 23 personer meldte seg ut av menigheten i fjor. Åtte meldte seg inn. Totalt har Trefoldighet drøyt 3.700 medlemmer.
20.000 medlemmer forsvant
– Det betyr at utmeldingsprosenten hos oss er på under én. Derfor er jeg ikke spesielt bekymret. Jeg tror kirka står veldig sterkt hos folk, sier Graune.
På landsbasis er imidlertid tallene svaert dystre for Den norske kirke. Naermere 20.000 medlemmer forsvant i 2019, en økning på nover 7.000 fra året før. Året er det nest dårligste siden 1950. Kun bunnåret 2016, da det ble mulig å melde seg ut digitalt, var verre med hele 41.000 utmeldinger.
Siden 2005 har naermere en kvart million mennesker takket for seg i kirkeregisteret. I Agder og Telemark bispedømme forsvant 1.759 medlemmer.
– Kirkevalget er hovedårsaken til fjorårets høye utmeldingstall, men det finnes nok også andre årsaker. Med den digitale løsningen har det også blitt veldig enkelt for folk å melde seg ut av kirken. Mange ble nok oppmerksomme på at de var medlem da de fikk valgkortet i posten i august. Dermed meldte de seg ut, sier sognepresten.
– Føler du det er kamp om menneskene fra frikirker og andre trossamfunn?
– Nei, det gjør jeg ikke. Mennesker er ulike, og noen velger å leve ut sin tro i frikirker. Det er bare sånn det er, sier presten.
– De fleste er opptatt av livet
– Hva er det Den norske kirke kan tilby folk?
– Mennesker er opptatt av hvor de kommer fra og hvor de går. Det kan vi gi et svar på. Kirka er et sted hvor man snakker om livet, og de fleste er jo opptatt av å ha et lykkelig liv, sier Graune.
– Kirka er viktig i sorg og tunge stunder. Se på engasjementet rundt Ari Behns død og begravelse. Vi åpnet kirkene og var der for folk, legger han til.
Til tross for at utmeldingene strømmer på, holder medlemstallet seg relativt stabilt fordi dåp fører til innmelding i trossamfunnet. Hvert år døpes i underkant av 30.000 mennesker i Den norske kirke.
– Det er et høyt tall på utmeldinger, og det er nødvendig å spørre hva dette er et uttrykk for. Ser vi her et signal om at kirken ikke svarer på folks behov og forventninger? Vi tar slike signaler på dypt alvor. Kirken har rom for alle. Når folk ikke opplever at det er slik, gir det grunn til selvransakelse for oss som har lederansvar i kirken, sier lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.
Vil fortsette å falle
Den norske kirke har om lag 3,7 millioner medlemmer. Det utgjør cirka 70 prosent av befolkningen. Professor Pål Ketil Botvar ved Universitet i Agder har religionssosiologi som et av sine ekspertområder. Han mener prosentandelen bare vil dale i årene som kommer.
– Mye på grunn av innvandring. Befolkningen øker fordi det kommer flere innvandrere. De melder seg ikke inn, verken på egen hånd eller gjennom dåp etter som de gjerne tilhører en annen trosretning. Da blir det unaturlig å bli med i Den norske kirke, sier han til Agderposten.
– I tillegg har kirken mange eldre medlemmer som går bort. Dåpstallene går ned og kompenserer dermed ikke for det, legger Botvar til.
I likhet med sogneprest Graune mener han fjorårets høye utmeldingstall har sammenheng med kirkevalget.
– En del kan ha trodd at de hadde meldt seg ut, men så ble de gjort oppmerksom på at de var medlem da valgkortet kom i postkassa. Dette har skjedd tidligere også, understreker han.
Får ikke konsekvenser – ennå
Professoren sier at det dalende medlemstallet – og en lavere medlemsandel av totalbefolkningen i Norge – foreløpig ikke vil få konsekvenser for Den norske kirke, etter som de i motsetning til andre trossamfunn ikke får støtte på bakgrunn av medlemsmasse.
– Medlemstallet i seg selv er ikke avgjørende for presters lønn og tilskudd. De har inntil nå fått en fast sum. Men hvis denne utviklingen fortsetter kan det på sikt skape problemer. Dersom Den norske kirke enkelte steder ikke lenger er det største trossamfunnet vil kanskje politikerne vurdere de lokale tilskuddene. Det har allerede skjedd i enkelte bydeler i Oslo, sier Botvar, som minner om at mennesker kan benytte seg av de fleste kirketjenestene
selv om de ikke er medlem.
– De kan delta på arrangementer og nesten alt det andre. Et medlemskap er ikke avgjørende, påpeker han.
Flere velger å stå utenfor
Religionseksperten tror de faerreste melder seg ut for å bli medlem i andre menigheter og trossamfunn.
– Andelen som står utenfor ethvert tros- og livssynssamfunn øker for hvert år som går. De fleste som melder seg ut melder seg derfor ikke inn i noe nytt. De velger å stå utenfor. Det skyldes nok at de ikke er så veldig opptatt av tro og livssyn, sier Botvar.
– Er det mulig å snu utviklingen?
– Det er nok vanskelig, men de bør alltid prøve å forbedre seg. Jeg synes det har vaert en god utvikling på barne- og ungdomsarbeid, og på enkelte årskull trekker de til seg så mange som 30 prosent til kirkelige tilbud. Som mange andre frivillige organisasjoner opplever de nok at de er vanskelig å rekruttere, og konkurransen er stor. Data og internett er nok en større konkurrent enn idretten for tiden. Det er ikke så lett å håndtere, og jeg tror ikke det finnes noen quickfix-løsning på dette, sier han.