Sykehusansatte sliter med arbeidsmiljøet
I en undersøkelse sier 46 prosent av sykehusansatte at de ikke har et godt fysisk arbeidsmiljø, mens én av tre melder om for høy arbeidsbelastning.
Helseminister Bent Høie (H) viste til arbeidsmiljøundersøkelsen ForBedring i sin sykehustale tirsdag, hans sjuende i rekken.
I undersøkelsen svarer bare 54 prosent positivt på spørsmålet om de har et godt arbeidsmiljø, mens 31 prosent melder om for høy arbeidsbelastning. Én av fem sier de har det så travelt at de ikke rekker å ta pauser i løpet av arbeidsdagen.
Gamle bygg
– Dette tar jeg på alvor, sier Høie, som viser til at mange av problemene skyldes gamle og uegnede bygg, som på Ullevål sykehus i Oslo.
– Jeg er derfor glad for at Stortinget nå har vedtatt lånerammen til bygging av nye sykehusbygg på Aker og Gaustad. Nå er det viktig at prosessen ikke stopper opp, slår Høie fast.
I alt skal det investeres 20 milliarder kroner årlig i nye sykehusbygg landet over, ifølge helseministeren.
– Sykehusene er i gang med 15 svaere prosjekter, i tillegg til en rekke mindre prosjekter, sier han.
Travlere enn før
Høie erkjenner at selv om sykehusbudsjettene har økt kraftig i hans tid som minister, opplever mange sykehusansatte en travlere arbeidsdag enn tidligere.
– Det må mer enn økte budsjetter til. Vi må tenke helt nytt i måten vi jobber på, sier han.
En undersøkelse som Dagsavisen omtalte mandag, viser at dårlige IKT-systemer fører til at sykehusleger bruker åtte timer mindre på pasienter i uka enn for 15 år siden. Høie lover å ta tak i IKT-utviklingen.
Bemanningsproblemer
– Jeg legger til rette for forbedringer på kort og lang sikt, sier han.
I tillegg kan sykehusene stå overfor store bemanningsproblemer framover. Ifølge SSB må antall årsverk øke med 35 prosent de neste 15 årene, og i fjor høst kom Riksrevisjonen med ramsalt kritikk av helseforetakene for ikke å ha planer for hvordan bemanningsutfordringene skal møtes.
Høie varsler flere grep, saerlig når det gjelder sykepleiere, som økt utdanningskapasitet, høyere karakterkrav og flere heltidsstillinger.
I tillegg har han bedt Helsedirektoratet etablere et nasjonalt system for å følge med på tilgangen på og behovet for helsepersonell i både primaer- og spesialisthelsetjenesten. Også finansieringsordningene skal endres for å holde tritt med utviklingen.
Ny teknologi
Samtidig kan nye teknologier bidra til en bedre helsetjeneste, mener Høie.
– Når teknologien er på vår side, er verktøyene veldig nyttige, slår han fast og trekker fram nettbehandlingsmetoden eMeistring som selve kroneksempelet. Metoden innebaerer veiledet internettbehandling til pasienter som sliter med panikklidelser, sosial angst eller depresjon.
– Resultatene er fantastiske, slår Høie fast og viser til at 62 prosent av pasientene forteller om betydelig bedring, samtidig som hver terapeut kan følge opp 10 pasienter om dagen.
Helseministeren vil nå at flere sykehus og kommuner skal ta i bruk e-helseløsninger som er etablert.
Nye strukturer
I oktober i fjor lanserte Høie i samarbeid med KS en plan for såkalte helsefellesskap, som skal gi bedre samarbeid mellom sykehusene og primaerhelsetjenesten. Målet er å unngå at pasienter blir kasteballer i systemet.
Mandag ble det kjent at Høie også vil redusere belastningen på fastlegene ved å nekte sykehusene å skyve administrative oppgaver som henvisning til nye undersøkelser nedover i systemet.
Regjeringen har også doblet gebyret for pasienter som ikke møter til avtalt time på sykehus. (©NTB)