«All vind som ikke gir elektrisitet er misbruk av vind»
Sist fredag hadde Agderposten en leder, med omtale av nåvaerende olje- og energiministers uttalelse, om at «Vindmøller er noe svineri som forsøpler norsk natur».
Uttalelsen ble gitt før hun ble minister. Og hun har vel redusert utsagnet noe, med å uttale «ikke veldig vakkert».
Jeg må aerlig
innrømme at jeg har vaert og er forundret over den meget sterke motstanden flere steder i landet der vindkraft er aktuelt ved at store vindturbiner samler energien fra vinden i generatorer for omdanning av energien til elektrisitet.
Vieri
en klimakrise. Over hele verden arbeides det med å utvikle og sette i verk tiltak, som skal bidra til reduksjon av CO2 utslipp, gjennom ulike alternativer bl.a. vindkraft.
Vindkraft, til lands
og hav, er en god fornybar energikilde i vårt land som har mye vind. Jeg innser at det er ulemper med denne fornybare energiformen, med sterke naturinngrep, selve turbinen, veier osv.
Jeg tenker, hva
hadde skjedd med den kraftige vannkraftutbyggingen, for generasjoner siden. Den ga nødvendig elektrisitet til husstander og til utbygging av en industri, som ga grunnlag for lokalsamfunn. Og som ga mange arbeid med sikkert og godt utbytte.
Dette krevde som
oftest at strømmende vann i vassdrag ble samlet opp og magasinert ved oppdemming, med store inngrep i naturen, magasiner og regulering av vannet.
Denne energikilden er
evigvarende, har lavt klimagassutslipp, høy virkningsgrad og lengste levetid av alle teknikker for kraftproduksjon.
I denne sammenheng
huskes uttalelsen fra en kraftsosialist «at alt vann som ikke renner i rør er misbruk av vann», dvs. til kraftproduksjon. Uttalelsen ble gitt i en tid med økende motstand mot regulering av flere elver.
I forhold til
debatten om vindkraft, ville kraftsosialisten kanskje uttalt «at all vind som ikke gir elektrisitet er misbruk av vind».
Jeg underkjenner ikke
at utbyggingen av vindkraft er kontroversiell på grunn av miljøpåvirkning, støy og visuelle forstyrrelser. Utvikling av offshorevindkraft må derfor videreutvikles, til å bli en stor ressurs for landet.
Også utvikling av
andre energiformer, forbedring av eksisterende vannkraftanlegg og energiøkonomisering/sparing av strøm må intensiveres, uten at det utelukker en rimelig videre utbygging av vindparker.
Vindkraft er en
akseptabel fornybar energiform. Det enkelte lokalsamfunn må selvsagt ha sterk innflytelse, men, staten må ha det overordnede ansvaret, for å sikre de klimamålene vi er forpliktet til å oppnå for å redde klimaet for framtidige generasjoner.
Viktig er det
å sikre nasjonalt eierskap, og at lokalsamfunn får økonomisk kompensasjon på linje med det vannkraftutbyggingen gir.
kan det om flere tiår skje at det blir kampanjer for å bevare vindparker som kulturminner? Det gjenstår å se.