– Vil ikke bruke en krone på advokat
Daglig leder i Hove drift og utvikling Terje Stalleland sier nå at han kjente godt til heftelsene på Hoveodden. – De er nullet ut. Det er jeg helt trygg på, sier han.
Det vakte oppsikt da Terje Stalleland sa til Agderposten 22. januar at han ikke hadde hørt om tinglyste dokumenter som utbryterne fra Hovelista mener kan stoppe videre utbygging. Det finnes et skjøte fra 1939 som viser salgsavtalen mellom selger Knut Engelskjøn og kjøper Arendal og Tromøy kommuner. I skjøtet vises det til et tinglyst skylddelingsdokument, som har en klausul som forbyr utbygging i området:
«Vestenfor en rett linje trukket mellom utgangspunktet for skylddelingen av 13.9.1939 og det i skylddelingen beskrevne delemerke på toppen av Sodefjell skal grn. 10, bnr. 1 Hove ikke kunne bebygges», står det blant annet. Det mener Hoveutbryterne betyr hele Hoveodden, slik det er antydet med en rød linje på dette bildet:
Vil engasjere advokat
Utbryterne av Hovelista vil engasjere egen uavhengig advokat for å finne ut om disse papirene kan få konsekvenser for hva som kan gjøres på Hoveodden – så raskt som mulig. Det sier bystyrerepresentant Kristina Stenlund Larsen (uavhengig, tidligere Hovelista).
– I en tid da kommunen sliter med økonomien, burde vi vaere veldig forsiktige med å bruke kommunens ressurser på reguleringsprosesser som koster tid og ressurser som kunne vaert brukt andre steder, sier hun.
Kommunalsjef Geir Skjaeveland pekte på Hove drift og utvikling (HDU) da Agderposten spurte om kommunen vil gjøre noe for å finne ut om 1939-klausulene kan få en betydning.
HDU kjente til heftelsene
Daglig leder i HDU Terje Stalleland sier torsdag at han kjente til heftelsene.
– Jeg beklager at jeg svarte som jeg gjorde i går. Jeg var uforberedt da Agderposten ringte, og på sparket kunne jeg ikke se hvilket dokument det ble snakket om, sier han.
Slik han forklarer det, ble heftelsene fra 1939 til fordi salget av Hoveodden var en fradeling fra «hovedbruket» – den gang en privat gård, i dag Hoveleiren. Eier av hovedbruket ville ha en viss kontroll med bruken av Hoveodden da han solgte. Men da Arendal kommune kjøpte også hovedbruket i 1998, ble de to eiendommene (Hoveodden og Hoveleiren) slått sammen til ett gårds- og bruksnummer.
– Heftelsene har altså ingen relevans lenger. Det gir ingen mening å ha egne heftelser på seg selv. De er nullet ut, og kunne like godt vaert slettet, sier Stalleland. Og tilføyer:
– Dette er jeg helt trygg på, og jeg har ikke tenkt å bruke en krone på en advokat for å gå mer inn i denne saken.
Ren ønsketenkning
Styreleder i Canvas Hove AS Vebjørn T. Haugerud kjenner ikke til dokumentene fra 1939.
– Vi hadde en advokat som gikk gjennom heftelser. Enten ble det ikke funnet, eller så ble det ikke ansett som viktig. (...) Som Terje (Stalleland) sier, så er jo byggeforbudet brutt mange ganger siden den tid, hele campingen inkludert. Tviler på at dette gir noen problemer i realiteten. Ren ønsketenking fra Hovelista, skriver han i en mail til Agderposten.
Heller ikke rådmann Harald Danielsen kjente til dokumentene fra 1939. Kristina Stenlund Larsen er glad for at han sier en ekstern vurdering er uproblematisk fra hans side. Hun mener det er viktig at bystyret blir involvert når denne eksterne rådgiveren skal velges.
– Mange i bystyret har deltatt i det hemmeligholdet som var tidligere. Nå må det tilrettelegges for en åpen og redelig prosess videre. Rådmannen kan ikke bare komme i ettertid og ta ansvar. Han har et ansvar før prosessene er ferdig, sier hun.
Men uavhengig av dette, vil utbryterne fra Hovelista søke råd hos eksterne jurister, ifølge henne.
Fortetting forkastet
Svein Mork Dahl er en av Hovelista-utbryterne, og selv jurist. Han er uenig med Terje Stalleland i at heftelsen ikke er relevante når de to eiendommene er slått sammen.
– Så lenge heftelser ikke er slettet, har de relevans. Når to gårds- og bruksnummer blir slått sammen, så blir heftelsene liggende på hele det nye gårdsog bruksnummeret hvis en ikke velger å slette dem. En kan ikke velge om en vil forholde seg til heftelser eller ei. Og jeg regner med at heftelsene ikke ble slettet fordi de har en hensikt, sier han.
Han forteller at tidligere måtte gamle byggeforbud vike for nye reguleringsplaner. Men etter den såkalte Naturbetongdommen i Høyesterett i 2008, er ikke det lenger hovedregelen. Dette ble bekreftet i 2017, da en plan om fortetting på en tomt i Oslo måtte forkastes på grunn av en gammel klausul.
Arendal Eiendom KF, som eier Hoveodden, kjente ikke til heftelsene fra 1939, ifølge Per Johnsen, som er leder for bolig og eiendomsutvikling i Arendal Eiendom.
– Det er vanskelig å se den rettslige betydningen dette måtte ha. Regner med at dette i tilfelle vil vurderes i forbindelse med reguleringsprosessen. For vedtaket i styret i Arendal eiendom KF i 2018, har dette neppe relevans etter det jeg kan forstå, skriver han og viser til at avtalen mellom Arendal Eiendom og HDU gikk ut på at det bare var bygninger, ikke grunn, som skulle omfattes av det planlagte salget til Canvas Hove.
Bakgrunn for saken
Når Hove-aksjonistene vil enga
sjere egen advokat for å finne ut av om heftelsene kan få konsekvenser for videre utbygging, skyldes det en grunnleggende mistillit til kommunen – både politikere og byråkrater – i denne saken, ifølge Kristina Stenlund Larsen. Hun viser til historikken, med blant annet hemmelig utvelgelse av ny partner til å utvikle det som hadde vaert Hove Camping, overdragelse av bygningene fra Arendal Eiendom til HDU bak lukkede dører og planlagt videresalg av bygningene uten å involvere bystyret.
HDU hadde opprinnelig skrevet en salgsavtale som ville overlate alle eiendommene på Hoveodden til Canvas Hove for 4 millioner kroner, og gi dem anledning til å leie området i 45 år. Salgsdelen av avtalen ble omgjort av generalforsamlingen, slik at bygningene nå fortsatt eies av Arendal Eiendom KF, leies av HDU, og fremleies til Canvas Hove AS for 160.000 kroner i året. Canvas Hove hadde visjoner om blant annet hotelldrift og hytter på påler, og hadde tenkt å selge en del av hyttene for å finansiere utbyggingen. For øyeblikket er videre utbygging av området satt på vent, fordi kommunen jobber med en reguleringsplan for området.
Prosessen førte til så mye misnøye med de etablerte partiene, at Hovelista ble stiftet og feide inn i bystyret med to representanter i høst. Kristina Stenlund Larsen, Anne Cathrine Nygård, Tomm W. Christiansen, Svein Mork Dahl og Jannike Lundberg trakk seg etter kort tid fra Hovelista på grunn av interne konflikter, og utgjør nå en uavhengig politisk gruppe.
Hvilket advokatfirma som får oppdraget med å finne ut om dokumentene må få konsekvenser for den pågående reguleringsprosessen, er ikke avklart ennå. Da aksjonistene i Facebook-gruppa Bevar Hoveodden ville ha en uavhengig granskning av Hove-saken i fjor vår, engasjerte de advokatfirmaet DLA Piper i Oslo, og samlet inn 80.000 kroner til granskningen.