Vil la seg arrestere for klimasaken
▶ Den tidligere oljeindustriarbeideren Jørgen G. Lykken og IT-konsulenten Ronnie Aschim (til høyre) fra Grimstad er begge villige til å la seg arrestere for klimasaken.
– Vi ble født i en verden med bredt biologisk mangfold, men nå renser vi planeten for alt biologisk liv. Det blir som å sage av greinen vi sitter på.
Det sier Ronnie Aschim under rekrutteringsmøte til miljøbevegelsen Extinction Rebellion på Grimstad kulturhus. Sammen med Aschim står Jørgen Grell Lykken. Tobarnsfedrene kjente hverandre ikke for et par måneder siden, men har nå funnet sammen i kampen mot klimakrisen.
– Det er ikke så lett å vekke et opprør her i sør, men vi gjør så godt vi kan. Når du først har innsett alvoret av klimaendringene, er det verdifullt i seg selv å ha en likesinnet å snakke med, sier Lykken.
– Ingen høyreradikale hippier
Extinction Rebellion (XR) ble etablert i Storbritannia våren 2018, og fikk på få måneder medlemmer over hele verden. Extinction Rebellion Sør har i dag 61 medlemmer.
Klimaaktivistgruppen bruker ikkevoldelig sivil ulydighet for å få fram sitt budskap. Du så dem kanskje under Arendalsuka da de la seg ned i en fonten i protest?
I begynnelsen av oktober dro også Lykken og Aschim til Berlin for å demonstrere. Sammen med flere hundre andre aktivister blokkerte de trafikken ved en av byens mest travle rundkjøringer. Hendelsen ble dokumentert av NRKs «Innafor».
– Vi er ikke klimabevegelsens Bandidos, vi vil bare at fornuften skal råde, sier Jørgen Lykken.
For Lykken og Aschim føler at det ikke lenger er noen annen utvei. Klimakrisen har tross alt vaert et kjent fenomen siden 1980-tallet. Tiltakene som er iverksatt siden den gangen er på ingen måte nok, og ofte kun et spill for galleriet, mener klimaaktivistene.
– Jeg liker å tro at vi er helt normale mennesker, som til vanlig ikke ville gjort opprør. Sivil ulydighet er siste utvei i mangel på andre alternativer, sier Aschim.
– For sivil ulydighet er heller ikke alltid lovlig. Hvordan forholde seg til det?
– Jeg forholder meg pragmatisk til det. Jeg skulle ønske det ikke var slik, men det er det eneste virkemiddelet vi har igjen. Samtidig viser historien at sivil ulydighet fungerer, og da må vi i det minste forsøke, sier Lykke og viser til blant annet Gandhi, Rosa Parks og Martin Luther King.
Ut av depresjonene
Det er ikke til å stikke under en stol at protestene til Extinction Rebellion gir assosiasjoner til hippieopprøret på slutten av 60-tallet: Tøyet er slitt, t-skjortene er håndlagde og peacetegnene florerer.
– Vi vet at Extinction Rebellion fort blir stemplet som en gjeng med høyreradikale hippier. Det er synd, for de fleste av oss er helt normale folk. Jeg har aldri vaert en hippie, og kommer ikke til å bli det, sier Lykken, som ved rekrutteringsmøte er iført skjorte.
Går vi noen år tilbake jobbet 45-åringen som teknisk innkjøper i Aker Solutions, og før det i andre oljerelaterte selskaper. Han visste hva drivhuseffekten var, men tenkte ikke så nøye gjennom det.
Men så begynte Lykken å lese klimarapporter. For hver dag som gikk ble han mer og mer frustrert. Da nedgangstidene kom var valget om å slutte i oljebransjen enkelt. I dag jobber han som leverandør av skolemateriell.
– Da jeg kom inn i klimaboblen gikk jeg i en periode helt i kjelleren, ble skikkelig deprimert og så ingen håp. Jeg meldte meg først inn i MDG i håp om å kunne gjøre en forskjell, men det ga lite utbytte. Extinction Rebellion ble svaret mitt. Her føler jeg at jeg faktisk kan bidra til noe, sier Lykke.
Aschim, som til vanlig jobber som IT-konsulent i helsesektoren, gikk gjennom de samme følelsene da tall og fakta ble lagt på bordet, blant annet fra FNS klimapanel.
– Jeg så ingen håp for fremtiden; jeg så bare død og lidelse. Jeg tenkte mye på mine barns fremtid og var skikkelig deprimert. I Extinction Rebellion forsvant den passive håpløsheten. Fremfor å bare sitte og vente, jobber vi nå aktivt. Det er helbredende for min psykiske helse, sier Aschim.
Kursing
Målet til Extinction Rebellion er å få verdens myndigheter til å erklaere klima- og -økologisk krise, og handle. Veien til målet er gjennom ikkevoldelige aksjoner som forhåpentlig vil få dem arrestert.
Gruppen blokkerer veier, rundkjøringer, banker og politiske møter. De protesterer og utfører såkalte «spill død-aksjoner». En dag håper de at politikerne ikke lenger kan ignorere dem.
– Selv om mange medlemmer har blitt arrestert ved flere anledninger, har du samtidig ingen forpliktelse til å bli arrester. Det er mange roller du kan fylle, sier Aschim.
Det høres kanskje ut som de tar enkelt på det. Men både Aschim og Lykken gikk noen runder med seg selv før valget om å begi seg ut på sivil ulydighet ble tatt.
– Jeg har jo aldri blitt arrestert. Jeg har vel egentlig aldri heller utført sivil ulydighet før nå. Så jeg tok faktisk