Saken om Munkehaugen fant sin løsning med sunn fornuft - ikke rigid systemideologi
Torsdag 18. juni behandlet bystyret Munkehaugens videre skjebne. I en debatt som lenge ble preget av fastlåst ideologisk tenkning både på høyre- og venstresiden, fant saken sin løsning med sunn fornuft og pragmatisme – og med gode vekstmuligheter for kulturlivet.
Mange kjenner Munkehaugen
og har hatt glede av de tilbud som bygget rommer. Barn som er og har vaert elever på kulturskolen, har fått innføring i og laert å mestre ulike musikalske uttrykk og instrumenter, en inngang til livslang mestring og glede. Band har hatt sine øvinger her, swingklubben har benyttet lokalet og det har vaert en spennende scene for livemusikk. Lokalene har også vaert leid ut til ulike private grupper, for fester, høytidsmarkeringer osv. Mesteparten av dette blir nå flyttet ned i Kulturkammeret, Arendals nye smeltedigel for ungdomskultur. Ikke alle disse aktivitetene vil finne sin naturlige plass der og spørsmålet om videre aktivitet i aerverdige Munken har derfor vaert et tema for bystyret.
Hvordan skulle vi
sikre at de som ikke finner sin plass i Kulturkammeret, fortsatt skulle ha et sted? Samtidig som dette var en utfordring, har bystyret, med all respekt for Munken og dens brukere, en betydelig større utfordring å løse: kommunens økonomiske situasjon.
Med et bakteppe
hvor vi må kutte utgiftene eller øke inntektene med 200 millioner neste år (og deretter øker denne utfordringen til 300 millioner fram til 2024), sier det seg selv at vi må jakte ikke bare gode løsninger, men løsninger som er økonomisk forsvarlige. Et av virkemidlene i dette arbeidet, er å kvitte seg med betydelig eiendomsmasse. Det var og er ikke unaturlig å se til Munkehaugen i så måte.
Einar Krafft Myhren
(SV) hevder i et innlegg i Agderposten 24. juni, at rådmannens forslag til løsning i saken var en genistrek. Forslaget gikk ut på å leie ut Munken til en ideell gruppering med betydelig kulturkompetanse. Leien skulle de første årene vaere gratis for deretter gradvis å økes. Leietaker skulle ha ansvaret for vedlikehold. Men ansvar for vedlikehold er ikke det samme som juridisk ansvar, det er det eier som har. Uforutsette vedlikeholdskostnader eller nye tekniske krav (brannforskrifter osv.) er det fremdeles eier som har ansvar for. Og en leietaker kan ikke ta opp lån for å utvide eller utbedre et bygg hvor de har sin virksomhet. Derfor var ikke leie- og eierforholdet noen genistrek. Rådmannens opprinnelige forslag har dog et element av genialitet i seg – at et betydelig kompetansemiljø er invitert til å etablere seg på Munkehaugen. Gjennom godt og innsiktsfullt arbeid fra administrasjonen, er det nå skapt dialog med kompetansesentrene Scenekunst Sør, Agder kunstsenter og SØRF – Sørnorsk kompetansesenter for musikk. Og det vesentlige spørsmålet som bystyret burde hatt fokus på, var hvordan man kunne sikre at disse kompetansemiljøene ville etablere seg i byen vår, slik at både profesjonell- og amatørkulturen kunne stimuleres, samtidig som kommunen ikke pådro seg økonomiske forpliktelser. Dessverre gikk både den politiske venstre- og høyresiden i den ideologiske fellen å tro at rigid systemideologi løser alt. SV, med støtte fra bl.a. Rødt, sto fremst i rekken for å fortelle at det offentlige måtte sikre driften gjennom kommunalt eierskap, mens FrP, støttet av Pensjonistpartiet, dro sitt sedvanlige kort om at markedet løser alt og at bygget burde legges ut
for salg på det åpne markedet. Langs disse to aksene var bystyret i ferd med å låse seg, uten å finne en god løsning for Munken og for kulturlivet i Arendal. Virkeligheten og løsningen i slike saker, ligger som oftest i skjaeringspunktet mellom privat skaperkraft og offentlig fødselshjelp.
Venstre tror på enkeltmennesker og kraften som oppstår når mennesker går sammen for å skape noe. Denne kraften skal ikke eies, men understøttes av det offentlige. Venstre tror på kulturens egenkraft, på et fritt kulturliv som en forutsetning for et levende demokrati og på kultur som en viktig naering. Vi er derfor glade for at bystyrets flertall til slutt vedtok Venstres forslag om at gruppen av kompetansemiljøer i en periode skal få leie bygget gratis (med ansvar for løpende vedlikehold), for deretter å kjøpe det for en symbolsk sum. Dette er god liberal politikk, hvor mennesket settes i sentrum og som gir kulturen muligheter, samtidig som vi tar ansvar for kommunens vanskelige økonomiske situasjon.