May Britt håver inn på f iskebåter
▶ May Britt Hansen droppet barnehagen for å vaere i foreldrenes båtfabrikk.
▶ Nå er karrierekvinnen bedriftsleder i Nor-Dan Marine – en bedrift som de to siste årene har hatt en omsetning på 70 millioner kroner.
May Britt Hansen var jenta som droppet barnehage for å vaere i foreldrenes båtfabrikk, men å ta over familiebedriften hadde hun aldri sett for seg. På få år har selskapet NorDan tredoblet omsetningen – og skuffer inn millioner på salg av fullt utstyrte sjarker.
– Vi setter skaperglede foran penger, men det er selvfølgelig gøy når det klaffer og man tjener noen kroner. Vi lever imidlertid nøkternt og er flinke til å investere overskudd i firmaet. Man vet aldri hva som venter i fremtiden, og vi liker dessuten å utvikle oss. Det koster penger, sier daglig leder May Britt Hansen til Agderposten.
Det er en smørblid Evje-kvinne som ønsker velkommen i fabrikklokalene en snau kilometer fra bygdas sentrum. Siden 2018 har hun sittet som daglig leder i selskapet Nor-Dan Marine AS som på de to siste årene står med en omsetning på rundt 70 millioner kroner.
Stort overskudd
Nor-Dan Marine AS er bedriften som selger sjarkene som produseres av søsterselskapet Nor-Dan Composites AS, hvor May Britts mamma Liv er daglig leder.
Resultatet før skatt i siste tilgjengelige regnskap for førstnevnte selskap var drøyt fem millioner kroner. 2019 ble litt svakere, men ga likevel et godt overskudd, ifølge Hansen.
– Vi selger rundt 7–8 sjarker i året. I toppåret 2018 solgte vi ni stykker. Nå holder vi imidlertid på å utvikle en ny sjark som er større enn bestselgeren vår. Vi gleder oss veldig til å lansere den, sier 40-åringen.
Familien har drevet med støping og produksjon av båter helt siden May Britts bestefar innvandret fra Danmark i 1960-årene. Han fikk jobb i Skibsplast, og etter noen få år gikk han sammen med en nordmann og skapte selskapet Nor-Dan. Det hadde drift til slutten av 70-tallet, da han ble syk og måtte gi seg.
– Det endte med konkurs, men foreldrene mine startet opp igjen produksjonen med lystbåter i 1981. Siden da har vi hatt uavbrutt produksjon i selskapet. Etter hvert ble lystbåtproduksjonen for krevende med design-utvikling og montasje i forhold til produksjonsvolum, og man valgte å kun fokusere på støperidelen. Vi leverte støp til de fleste lystbåtprodusentene på Sørlandet, forklarer hun.
Vokste opp på fabrikken
I stedet for barnehage ble hun med foreldrene på jobb stort sett hver dag. På pauserommet byttet hun til seg niste med de ansatte som hadde bedre pålegg. Planen var imidlertid aldri å begynne i bedriften.
– Jeg hadde egentlig planer om å studere jus. I stedet havnet jeg på BI med bachelorgrad i strategisk ledelse og endte til slutt opp her. Nå håper jeg jo for all del at jeg kan jobbe her resten av livet. Jeg stortrives og har aldri angret på valget, sier 40-åringen, som har vaert i Nor-Dan siden hun var 23.
Det er kun de siste ti-tolv årene de har satset stort på fiskebåter. Før finanskrisen gikk det stort sett i lystbåtrelaterte produkter, men den økonomiske nedturen ble på mange måter et vendepunkt for familiebedriften.
Nor-Dan hadde den gang ordrer to år fram i tid, men i løpet av 14 dager var 70 prosent kansellert.
– Da ble det storsatsing på fiskebåter og industristøp, og nå leverer vi straks sjark nummer 57 siden finanskrisen. Fiskeri er en ganske sikker greie. Vi scorer på at vi har høyt finishnivå og på at vi leverer kvalitet. Kundene er fornøyd med produktet de får, og enkelte har kjøpt både tre og fire båter av oss, forklarer Hansen.
Krevende kabal
Stort sett leveres sjarkene til fiskerinaeringen i Vest- og NordNorge, men firmaet er nøye på å bruke kortreiste komponenter.
– Vi kunne handlet billigere deler fra Øst-Europa, men vi er stolte av å hjelpe lokal industri. Vi er patrioter, og vi er glade for at vår bedrifter genererer inntekter for andre bedrifter på Sørlandet, sier den daglige lederen.
Hun erkjenner at det til tider er krevende og mye jobb å vaere karrierekvinne og bedriftsleder ved siden av privatlivet med mann og barn.
– Det kan vaere vanskelig å få kabalen til å gå opp, men når ungene er i seng så er det mulig å koble seg opp på datamaskinen. Det blir egentlig en livsstil, og noen ganger kan det vaere vanskelig å skille mellom familiemiddag og styremøter, sier hun med et smil.
Foreldrene er fortsatt aktivt med i bedriften. Begge trapper ned fra høsten, men forblir styremedlemmer.
– Det vil nok vaere slik en stund, men det er egentlig bare fint å ha dem å støtte seg på. De har bygget opp selskapet fra bunnen av, og har en unik kom
petanse på produksjonsdrift og kompositter. Nå ansetter vi imidlertid ny fabrikksjef og økonomisjef. Når det er på plass tror jeg ting blir enda bedre enn det er nå. Vi er en bedrift i utvikling – og vi ønsker å vokse. Egentlig har vi aldri sett så mange muligheter som nå, sier Hansen.
Heldige
– Vi er veldig heldige som har en veldig dyktig og stabil arbeidsstab. Vi har svaert lite gjennomtrekk og lavt sykefravaer, noe som gjør at vi klarer å holde på kompetansen i bedriften, legger hun til.
Det satses også sterkt på landbasert oppdrett, og bedriften har det siste året kjøpt opp Strandvik Plast, som er en Norges eldste og mest anerkjente produsenter av oppdrettskar for landbasert fiskeoppdrett.
– Formparken og produksjonen er flyttet til fabrikken på Evje. I tillegg til Strandvik-produktene har vi utviklet en rekke andre produkter i kompositter til denne naeringen, og har egne service-team som er rundt og oppgraderer eldre oppdrettsanlegg i hele landet. For å kunne levere til denne industrien er man avhengige av å vaere sertifisert som produsent etter NS9416, og den sertifiseringen har vi nå på plass, som en av få i Norge, sier Hansen.
Merker knapt korona-krisen
– Hvor hardt rammet er dere av den pågående korona-situasjonen?
– Vi har ikke mistet ordrer på det, men vi har hatt noen polske arbeidere i karantene på grunn av pandemien. Det har forsinket produksjonen litt. I tillegg merker vi svingningene i valutakursen, men den lave oljeprisen veier litt opp siden vi bruker mye resin i produksjonen, forklarer bedriftslederen, som er en av få kvinner i bransjen.
– Ja, jeg møter ikke så mange damer i jobben dessverre. Fiskere er stort sett menn, men jeg trives som sagt utrolig bra likevel, sier hun.
Selskapet har siden i fjor etablert egen teknisk avdeling i Lindesnes, hvor de har en tredjedel eierskap.
Avdelingen helt sør i Norge står for teknisk utrustning og montasje av fartøyene, noe som har vaert positivt for effektiviteten av båtproduksjonen. I tillegg tilbyr de service og installasjon til den lokale fiskef låten.