– Jeg er helt mørbanka
Etter ti dager, 1.250 kilometer og 19.000 høydemeter på sykkelsetet, er tidligere rusavhengige Rachid i mål. – Uvirkelig! Et rått eventyr, sier Rachid, som fikk følge av Dag Otto Lauritzen på siste etappe. Tidligere rusavhengige syklet brutal rute i ti da
«Drømmelaget» bestående av ni tidligere rusavhengige, trillet over målstreken i Ålesund sankthansaften – ti dager etter at de la ut fra Aker Brygge. Den ene av de åtte syklet på tandem på grunn av synsnedsettelse, men klarte også bragden; å legge bak seg 1.250 kilometer og 19.000 høydemeter mellom hovedstaden og Ålesund.
Agderposten har tidligere skrevet om Rachid som er åpen om sin trøblete fortid, men nå har vaert helt ren i halvannet år og fått livet sitt på rett kjøl.
Ble overrasket
Vi skrev også om da sykkelkompiser fra Arendal Cykleclub overrasket ham med å komme til Sirdalsheiene for å sykle en etappe sammen med ham.
Trass i betennelse i den ene armen, klarte Rachid å fullføre den utrolige Norgesturneen med laget fra Idretten skaper sjanser:
Tirsdag, på selve sankthansaften, trillet de inn under målseglet i Ålesund
– Gratulerer, Rachid! Nå må vi få spørre som sportsjournalistene gjør: Hvordan føles det?
– Takk! Det føles uvirkelig. Det har vaert et deilig vaert et eventyr! Så mange opplevelser at jeg ikke har hatt tid døyve alt. Jeg har tatt etappe for etappe. Vi har hatt et helt fantastisk samhold i gruppa, alle har «backa» hverandre. Det er sterkt og rørende, sier 42-åringen.
– Hvordan er formen nå?
– Jeg er mørbanka, medgir den topptrente 43-åringen og ler.
Sankthansaften feiret han og resten av gjengen på Drømmelaget med en god middag før gruppa ble spredt til ulike kanter av landet. Men samles igjen om en måned for en bursdagsfeiring.
Dag Otto kom
Den nest siste dagen kom Dag Otto Lauritzen til Ørsta og overnatte i lavvoen, for å sykle med gjengen den siste etappen inn til Ålesund. Rachid er full av gode ord om den tidligere sykkelproffen:
– Han har vaert en støttespiller i prosjektet gjennom det siste halve året, og har holdt kontakten med oss. Han er så jordnaer og et fantastisk menneske.
Hver morgen har de stått opp klokka 04 for å vaere klare på sykkelsetet klokka 6.
Gruppa ble bare bedre og bedre gjennom turen, forteller han. For det krever mer enn lårmuskler å gjennomføre ti dager med i snitt 70 kilometer på sykkelsetet hver dag.
– Det krever intens konsentrasjon, for vi ligger «på hjulet» til den foran, og vi stoler veldig på hverandre. Vi sykla som et tog. Dag Otto mente at vi var semiproffe, sier Rachid.
Dramatisk
Et par ganger underveis ble det ganske
dramatisk på smale, svingete vestlandsveier, da noen av rytterne var naer på bli kjørt ned av bilister. Skremmende og rystende.
– Vi stoppa opp, snakka om det og trygga hverandre. Samholdet i gruppa er det råeste. Så mye inkludering og gode vibber. Vi har allerede bestemt at vi skal holde kontakten. Det er ikke bare denne turen, og så er det ferdig. Dette er vennskap for livet, sier Rachid.
Blir dokumentar
Den prisvinnende dokumentarfilmskaperen «Petter Uteligger» Nyquist har fulgt gjengen underveis og skal lage en film om den utrolige reisen.
Han har også gitt Rachid noen mål:
– Han snakket om at det er lett å kjenne på en tomhet når et stort mål er nådd, og rådet meg til å sette meg ned og skrive ned alt jeg synes var viktig på turen. Så sa ha: «Sett deg et nytt delmål. Begynn å planlegge neste mål allerede nå!» Og det skal jeg.
For selv om dette kapittelet er over, er det mange blanke sider i boka til Rachid som han akter å fylle med spennende opplevelser. Han har også et sterkt engasjement i å hjelpe andre.
Blir i Arendal
Hans opphold ved Tyrili i Kittelsbukt er over om noen måneder, men Rachid vil bli vaerende i Arendal, der han har fått seg venner i sykkelmiljøet og i ettervern-miljøet.
Han har allerede holdt motivasjonsforedrag for andre som har slitt eller sliter med rus, og han har tatt med en gjeng på sykkeltur.
– Jeg trives og har det bra i Arendal, og ser muligheten å gjøre en forandring for andre. Jeg har en bagasje med meg, en erfaring man ikke kan lese seg opp til. Jeg har vaert ganske langt nede og har jobba hardt for å komme opp. Jeg vet at det som er viktig, er å bli sett og bli hørt. Jeg kan ikke gå skrittende for dem, men jeg ønsker å vaere der ved siden av dem på veien til et bedre liv, sier Rachid.