Når vi skal ha et politisk ordskifte, bør det vaere sannferdig
Når politisk retorikk blir viktigere enn fakta, del 2.
Nina Jentoft fra Arbeiderpartiet fortsetter å angripe Høyre i saken om voksenopplaering, og skriver at hun «løpende har forholdt seg til dokumenterbare fakta» Det Jentoft ser ut til å misforstå, er at når hun «hamrer på», som hun selv beskriver det, er det ikke mot Høyre, men mot fylkeskommunens utdanningsavdeling.
Det er helt
rett at saksdokumentene til hovedutvalget anslo at det manglet 5,5 mill. i budsjettposten for voksenopplaering.
Men Jentoft kan
ikke utelate resten av informasjonen administrasjonen ga til både hovedutvalget og fylkestinget: Dersom det skulle vise seg at vi bruker ressurser utover planlagt ramme tas dette opp i andre tertial. Grunnen til at det ikke var lagt inn i første tertial, var usikkerhet omkring hva beløpet ville bli til slutt. Administrasjonen opplyste også om at dette er lovfestede rettigheter og at det jobbes målrettet for å sikre at alle får et tilbud uavhengig av størrelsen på opprinnelig budsjettpost.
Eventuelle ekstrabevilgninger fra
Ap eller Høyre ville ikke på noen måte påvirke hvor mange som fikk voksenretten sin oppfylt. Det er altså ikke nødvendig at Høyre «roter sammen» ekstra penger, som Jentoft mener at vi skal.
Høyre mangler saklige
argumenter, hevder Jentoft i sitt innlegg. Informasjonen i vårt innlegg var hentet hos fylkeskommunens administrasjon. Hvor har Jentoft kvalitetssikret sine argumenter? Ved å fullstendig underkjenne informasjonen hun har fått i denne saken er det ikke Høyres troverdighet hun angriper, det er våre ansatte. Det skal vaere lov å stille kritiske spørsmål til administrasjonen om tjenestene fylkeskommunen leverer. Men hva slags retorikk skal vi bruke i det politiske ordskiftet? I det opprinnelige innlegget til Jentoft kom beskyldningene på rekke og rad. I første avsnitt ble fylkesordføreren beskyldt for å snakke om sin egen fortid som dropout som «et ledd i Høyres strategi for å framstå som om de bryr seg om mennesker».
I andre avsnitt
blir fylkestinget beskyldt for å med hensikt bryte innbyggernes juridiske rettigheter. I fjerde avsnitt blir fylkeskommunens ansatte beskyldt for «med viten og vilje (...) bryte loven» Det siste er en alvorlig beskyldning mot våre ansatte. Administrasjonen har flere ganger forklart at det ikke stemmer. Likevel fortsetter Jentoft beskyldningene, uten å forklare på hvilken måte hun mener administrasjonen snakker usant.
Vi forstår at
Ap i opposisjon har behov for å vise fram forskjellene i politikken. Men når det gjelder å prioritere voksenopplaering har våre to partier stått sammen i alle de årene vi har vaert i politikken. Jentoft avslutter sitt siste innlegg med å ta aeren for at de med voksenrett er sikret en utdanning til høsten. Det er lovfestede rettigheter og dyktige ansatte på karrieresentrene som skal ha aeren for det.
Alt skal ikke
vaere politisk retorikk. Alt skal ikke brukes for å fremme et politisk budskap. Og når vi skal ha et politisk ordskifte, bør det vaere sannferdig og med respekt for medpolitikere og ansatte. Vi har tross alt et felles mål: at Agder skal vaere en inkluderende og god landsdel å bo i.