Rystet over forslag om vannkraft
Forslag om å åpne for kraftverk i vernede elver ble stanset av Stortinget. Agder Venstres listetopp og Naturvernforbundet advarer mot krefter som ønsker å presse fram utbygging av vannkraft i nye områder.
Nesten nøyaktig 40 år etter Alta-aksjonen i januar 1981 forsøkte Frp å få Stortinget med på å vurdere landets vernede elver for kraftproduksjon. Partiet ønsker å se på muligheten for utbygging og vil gi kraftselskapene mulighet til å peke ut vassdrag de kunne tenke seg å bygge ut.
Forslaget fikk kun støtte fra Senterpartiet og ble nedstemt.
Listetopp for Venstre i Agder ved stortingsvalget i høst, Ingvild Wetrhus Thorsvik, er bekymret. Hun er glad for at stortingsflertallet i denne omgang satte ned foten, men frykter en omkamp om det som har vaert en av Norges største miljøstrider dersom Frp eller Sp kommer i regjering etter valget i september.
– Vern av vassdrag har vaert et hett politisk stridstema, og vi som mener vernede elver skal bestå er redde for at krefter skal presse på for nye utbyggingssaker, sier hun.
– Kan ikke skade
Førstekandidat for Frp i Aust-Agder ved høstens stortingsvalg, Marius Nilsen, sier det viktigste er å utnytte de allerede utbygde kraftverkene og viser til at ugunstige skatteregler for vannkraft gjør oppgradering ulønnsomt.
Han mener videre at en vurdering av enkelte vernede elver ikke ville skadet.
– Mange ble vernet på 70-tallet. Dagens teknologi gir mye bedre muligheter til å redusere naturinngrepene enn den gang, sier han.
Mange lokale er vernet
I Norge er om lag 390 vassdrag vernet.
I Agder er 17 omfattet av vern, og 11 av dem ligger helt eller delvis i gamle Aust-Agder. Bare i Arendal kommune, som med sine 270 kvadratkilometer i utstrekning er en av Agders minste i areal, finnes det tre vernede vassdrag (Lilleelva, Molandsvassdraget og Vegårsvassdraget).
I faktaboksen kan du se oversikt over alle vernede vassdrag i gamle Aust-Agder.
Avblåser omkamp
Gro Anita Mykjåland, som topper Senterpartiets liste i Agder ved stortingsvalget, har en litt annen oppfatning av forslaget enn Thorsvik i Venstre. Hun sier partiet sa ja til å se på vernede elver for å sikre dem mot flom og øke kraftproduksjonen – uten å rokke ved verneverdiene.
– Det er viktig å ta vare på naturen. Det er en grunn til at disse vassdragene er vernet, sier hun til Agderposten.
– Viktige verneverdier
Tovdalsvassdraget er spesielt utsatt, mener Ingvild W. Thorsvik i Venstre. Tovdalselva har sitt utspring i Telemark og renner blant annet gjennom Åmli, Froland og Birkenes før den har sitt utløp i Kristiansand. På 70-tallet ble vassdraget vurdert til vannkraftproduksjon, men ble til slutt skånet og siden vernet. Senest i 2009 ble den nedre delen av vassdraget inkludert i verneplanen.
Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er grunnlaget for vern størrelsen, beliggenheten, store friluftsog kulturminneverdier og natur- og artsmangfold.
– Jeg har fått flere henvendelser fra innbyggere som er stresset og frykter at viktige områder for natur, kultur og dyreliv igjen blir gjenstand for debatt, sier Thorsvik.
– Både store og små i fare
Peder Johan Pedersen, leder av Naturvernforbundet i Agder sier forslaget fra Frp provoserer.
Han viser til at davaerende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i 2001 sa at tiden for store kraftutbygginger i Norge er over.
– Vi forholder oss til verneplanene som er vedtatt og forventer forutsigbarhet i slike viktige avgjørelser. Norge har mer enn nok elkraft, sier han.
Pedersen mener fylkets to store vassdrag, Tovdalsvassdraget og Lyngdalselva, er de første kraftselskapene ville sett seg ut om de fikk anledning, samt Gjerstad- og Vegårsvassdraget. I tillegg advarer han mot at mindre vassdrag kan bli gjenstand for utbygging av småkraftverk.
– Vannmiljø og artsmangfold påvirkes også av mindre kraftverk, sier Pedersen.
Ønsker flomsikring
Mykjåland, som for øvrig er ordfører i Iveland, mener likevel det bør vaere aktuelt å se naermere på Tovdalsvassdraget med tanke på flomsikring. Senest i forbindelse med storflommen høsten 2017 vurderte NVE å regulere vassdraget, men ifølge Lillesands-Posten landet de til slutt på foreslå flomsikring av de mest utsatte stedene.
– Det vil gjøre det lettere for befolkningen og naeringslivet i naerheten av elva, men slike tiltak er jeg sikker på kan gjø
res uten at det er i strid med verneforskriften, sier Sp-toppen.
– Respekt for elva
Ordfører Gyro Heia (Sp) i Birkenes sier hun aldri ville tatt initiativ til en kraftutbygging i Tovdalselva.
– Men det vil bli reist spørsmål dersom man ikke finner andre tiltak for flomvern. Dette vassdraget er det mange som har hjerte for, og det har jeg respekt for. Dersom man skal røre elva, må det vaere for å sikre verdiene som er der, sier hun.