Onkelen tok sitt liv ti år før Aina ble født. Nå har de skrevet bok sammen
Historien til onkel Arne fra Arendal som døde ti år før hun ble født, var årsaken til at Aina Villanger ble forfatter. Men det tok henne fire bøker før hun fikk skrevet den.
– Onkel Arne var slik som deg, slik kunstnerisk, fikk Aina Villanger høre opp gjennom oppveksten, når familien begynte å åpne litt opp om onkelens selvmord.
Drømmedagboken
Aina Villanger hadde startet på kunstskolen, med planer om å bli bildekunstner. Det var da hun fikk drømmedagboken til hennes onkel Arne Axelsen fra Arendal.
– Det var noe av det eneste som var igjen etter han, forteller forfatteren som ble født ti år etter at onkelen valgte å ta sitt eget liv.
Petiter i Agderposten
Ingeniøren hadde flere petiter i Agderposten og flere opphold ved institusjoner. I en av journalene blir han skildret slik: «Pas. har en ualminnelig utviklet evne til å fremstille levende sin livssituasjon. Oppfatter de vareste nyanser i spørsmål straks. Virker intenst våken. Husker godt. Rik assosiasjonsevne».
Det er i disse tekstene etter sin onkel, forfatterskapet til Aina våkner og tar henne inn på forfatterstudiet.
– Skriver sammen
– Heldigvis ble det ikke noe av min første tanke om å skrive en roman om onkel Arne. Stoffet måtte modnes. Jeg hadde også en drømmedagbok på den tiden, og skulle jeg skrive denne boken måtte vi gjøre det sammen. Jeg måtte bli Arne, forteller Aina, som nå bor på Nesodden.
Nå er boken kommet, med tittelen «Onkel Arne og månen». I påvente av boken som «startet» hennes forfatterskap, har hun gitt ut tre bøker.
Først diktsamlingen «Langsang», skrevet i et lydbilde med mange element fra Grenland-dialekten hun vokste opp med. Så fulgte hun opp med diktsamlingen «Nattnød» og prosaverket «Baugeids bok», med utgangspunkt i benediktinerklosteret Gimsøy på Klosterøya.
Kunstnersjel
Aina Villanger har fått mange gode tilbakemeldinger på sine første bøker.
«Villanger debuterte i 2012 med boka Langsang, en av de beste diktsamlingene på norsk de senere årene. Baugeids bok er både mer ambisiøs og mer variert, og uansett en verdig oppfølger», skrev Espen Grønlied i Dagbladet. Tom Egil Hverven i Klassekampen mener Villanger vil kunne bli en «toneangivende forfatter i sin generasjon».
Sår og personlig fortelling
Superlativene vil trolig ikke minske etter «Onkel Arne og månen», som er blitt en sår og personlig fortelling fra både Aina og onkelen.
– Hva tenkte du da du ble sammenlignet med Arne i tjueårene?
– Jeg forstod det de mente med «kunstnerisk». Jeg delte ikke de depresjonene han hadde, så jeg fryktet ikke den siden av han. Nå er jeg glad for at vi sammen har klart å fullføre den boken han skrev, selv om jeg ikke vet om han faktisk hadde et ønske om å bli forfatter.