Hundre år med musikkhistorier
Historier fra Arendal guttemusikks 100 år: De har fått bot for marsjeringen sin i Innsbruck, spilt med uniformsluer som ga dem blå striper i fjeset, spist eggedosis til 17. maifrokost og spilt og drillet til gull i norgesmesterskap.
▶ De har ikke bare spilt og drillet seg til gull i norgesmesterskap. De har også fått bot for marsjering i Østerrike og spilt med blåstripete fjes da luene lakk farge.
▶ De har hatt eggedosis til 17. mai-frokost og fått en pose Twist på deling som takk for musikken.
På slutten av 1980-tallet dro Arendal guttemusikkorps (AGMK) med buss til et stevne.
– Da vi kom fram, sto det en haug med jenter og ventet på bussen. De trodde jo at bussen var full av gutter, men ble ganske paffe da 80 prosent av dem som kom ut av bussen var jenter, forteller Mona Johansen og ler godt.
Jenter siden 1972
Forløperen til Arendal guttemusikkorps, Tordenskjold, ble stiftet i 1921.
Jenter har fått vaere med siden 1972 og Solveig Moe var først ut.
I løpet av årene har det vaert oppe til diskusjon å bytte navn, men musikantene selv har aldri ønsket det – for de er stolt av korpset sitt, som er viden kjent etter å ha vunnet priser og gjort seg bemerket i ulike konkurranser, saerlig tilknyttet formasjonsdrilloppvisninger.
Nå vil Arendal guttemusikkorps fylle sitt 100. år med så mye musikalitet som koronarestriksjonene tillater.
Stolte
Agderposten møtte en gjeng med store guttemusikkhjerter til en liten mimreprat: Svein Braatlund som startet i korpset i 1966, Mona Johansen (startet i 1981), Jai Raymond Johansen (1988), Maren Johansen (2011) og Henrik Seiersnes (2017).
– Vi og mange andre er stolte av å vaere med – eller ha vaert med – i guttemusikken, sier en samstemt kvintett. Maren: – Ja, vi er som en liten familie. Mona: – Vi spiller hverandre gode. De store passer på de små, og vi finner på mye gøy.
Både de to som er mor og datter, samt svoger og onkel Jason har fartstid som instruktører i korpset.
Mona var også en periode dirigent for aspirantene, deriblant Jason.
Nå er hun styremedlem, med ansvar for å hjelpe dirigenten med diverse i forhold til aspirant- og juniorkorpset.
Lena H. Gustavson er styreleder i jubileumsåret.
Familiekorps
Mona og hennes bror spilte i korpset på 1980-tallet.
Faren var engasjert som leder i flere år, mens mamma var en del av støttelaget. Nå er Monas tre barn med.
– Det var uaktuelt å velge et annet korps enn det man har i sitt hjerte, sier hun som nå spiller i Arendal byorkester.
Mange arendalsfamilier har det slik – de har spilt i guttemusikken gjennom flere generasjoner. Stiftelsesdatoen var 21. september 1921.
På et bilde fra korpset Tordenskjolds første konsert i parken utenfor Barbu skole våren 1922, ser vi mange stolte korpsgutter med kjente navn fra Arendal – navn som også etterkommere har fått!
Morten Randsborg var første dirigent.
Via Sideblikk spurte vi nylig leserne om hva dirigenten egentlig het til etternavn siden det har vaert skrevet flere versjoner.
Kenneth Skorstad kan opplyse om at dirigenten ble født som Morten Gerhard Andersen på gården Randsborg på Jevnaker. Han tok dermed gårdsnavnet som etternavn.
Oppløst etter to år
Historien om korpsets begynnelse finner vi i Agderposten høsten 1971 i forbindelse med 50-årsjubileet som ble markert med festmiddag på Sjømannsskolen:
«Forløperen til korpset hadde det meget velklingende navn Tordenskjold. (...) Korpsets første dirigent drev de helt ferske musikantene fram med stor dyktighet, og sin første debut hadde korpset ved landsstevnet i Horten i 1923.
Korpset ble av en eller annen grunn oppløst etter denne turen, men heldigvis var det samme året kommet en profesjonell tysk musiker til Arendal, engasjert av kommunen og han het G.M. Scharff. (...) Han fikk fort fart i det igjen og samtidig tok korpset navnet Arendal Guttemusikkorps. Uniformene den gang besto av blå matroslue, hvit bluse og blå bukser.
Første 17. mai korpset deltok, falt regnet i strie strømmer, og de blå matrosluene var ikke akkurat fargeekte. Guttene ble farget med blå striper i ansiktene, men de tok det hele med godt humør og spilte seg rett inn i folkets hjerter. Frokosten samme 17. mai besto for øvrig av eggedosis. (...)
Flere utenlandsturer har de gjennomført, og overalt har de vaert noen prektige ambassadører for vår by. Den første gang korpset var i utlandet var 1935 da korpset tok turen til broderlandet i øst.
Også etter krigen, i 1953, gjestet korpset Sverige. Den gang deltok de i Svenska Riksforbundets store stevne i Örebro. Her var det konkurransespilling og korpset fikk en meget hederlig 2. plass.
Uniform skjerper
Også jubileumsturen i 1971 gikk til nabolandet, og Svein Braatlund husker godt hvor stolte de var på Liseberg i Göteborg i 1971 da de marsjerte inn med sine grå bukser, blå jakker og blå båtluer.
Det var stas med uniform da – og det er like stas nå. – Du blir ekstra skjerpet når du får på deg uniform, sier Maren.
Lange fingre = klarinett
Svein Braatlund husker da korpset øvde på Musikkens hus i Strømsbuveien. Senere hadde de øvelsene på Barbu skole, før Moltemyr ble fast base.
– Jeg husker at det var slik at de som hadde lange fingre, fikk spille klarinett, mens de som var store fikk tuba. Jeg forlangte å få spille trompet, for det spilte pappa og det hadde jeg øvd på hjemme før jeg begynte, ellers ville jeg ikke vaere med, sier Svein med et smil.
Og slik ble det.
Han minnes også notestativer som kun hadde én høyde – de var så høye at de minste musikantene måtte bygge opp stolen med ekstra puter for å se skikkelig.
Sveins far, Willy, tegnet nytt emblem til 50-årsjubileet i 1971 da han var korpsets formann. Dette emblemet pryder fortsatt uniformene.
Willy begynte for øvrig å spille trompet i 1937, ti år gammel.
Han spilte i korpset i sju år, og det var noen øvelser under krigen også. Han gikk så over til ungdomsmusikken. Senere startet han Arendal veterankorps.
Fire generasjoner
Også i Svein Braatlunds familie har korpslivet vaert en sammensveisende faktor i fire generasjoner.
– Min farmor var med i det de kalte mødreforeningen. Etter 25 aktive år, ble hun utnevnt aeresmedlem i mødreforeningen, som senere fikk navnet støttelaget.
– Både onkel Finn, en fetter og to kusiner har spilt i guttemusikken. Både Finn og pappa var formann. Så spilte jeg – og senere har våre tre barn vaert med, forteller Svein.
Siden havnet også han i Arendal ungdomsmusikkorps der han fortsatt spiller. Noen fortsatte også i byorkesteret, mens den ene sønnen hans kom helt til gardemusikken.
Guttemusikken har rekruttert 18 musikanter til kongens staselige musikktropp – inkludert ei jente.
17. mai
Mange forbinder Arendal guttemusikkorps med forma