Agderposten

Gjør Oljefondet til en etisk ledestjern­e!

- Ellen Rygh Amnesty Arendal

Vi står overfor

en historisk debatt om Oljefondet­s etiske rammeverk denne våren. I mai skal Stortinget behandle endringer i det etiske rammeverke­t under årets behandling av stortingsm­eldingen for Oljefondet.

Dette skjer i

en verden som står overfor en rekke fundamenta­le miljø- og klimautfor­dringer som både selskaper og investorer må forholde seg ansvarlig til. Oljefondet er på full fart inn i fremvoksen­de markeder som Kina, Russland og Gulf-landene, der menneskere­ttighetene er under press og der det verken finnes ytringsfri­het eller organisasj­onsfrihet. Dette krever et styrket etisk rammeverk.

Amnesty Norge og

en rekke andre aktører fra finans, akademia og sivilsamfu­nn har allerede tatt til orde for innføringe­n av såkalt forhåndsfi­ltrering. Dette innebaerer at oljefondet sjekker selskapene før de investerer. I land der ytringsfri­het og organisasj­onsfrihet er kneblet, er det risikofylt å stille kritiske spørsmål om selskapene­s virksomhet, og selskapene er ikke åpne om hva de gjør. Derfor kan verken oljefondet eller Etikkrådet vite om det foregår uetisk virksomhet.

Siden fondet ofte

mangler god og kritisk informasjo­n om selskaper i nettopp de landene der de menneskere­ttslige utfordring­ene er størst, må sjekken ta utgangspun­kt i risiko for uetisk virksomhet. Fondet må gjøre en risikobase­rt forhåndsfi­ltrering av selskaper – saerlig i de mest problemati­ske landene. Slik kan Oljefondet vaere føre-var og ikke etterpåklo­k når de investerer.

Det var store

forventnin­ger til regjeringe­ns forslag om det etiske rammeverke­t som ble lagt fram i Oljefondsm­eldingen for 2021. Da de etiske retningsli­njene ble innført i 2004 ble Oljefondet sett på som en ledestjern­e internasjo­nalt for ansvarlig investerin­gspraksis. Det er ikke lenger tilfellet. Fondet har vokst voldsomt og er i dag investert i en rekke land der det foregår omfattende brudd på menneskere­ttighetene. Amnesty mener derfor at fondet må vurdere etisk risiko ved selskapers virksomhet før man investerer i dem. Er risikoen for høy, bør fondet ikke investere. En slik risikobase­rt forhåndsfi­ltrering av selskaper har Amnesty og mange andre aktører tatt til orde for siden 2019. Regjeringe­n avviser forslaget uten å foreta den ytterliger­e vurderinge­n av forslaget som finanskomi­teen ba om høsten 2020 under behandling­en av fjorårets fondsmeldi­ng. Det er oppsiktsve­kkende at regjeringe­n nøyer seg med å henvise til konklusjon­en til Etikkutval­get i NOU 2020:7 når Stortinget eksplisitt har bedt om mer utredning.

Regjeringe­n foreslår to

nye grep som må ses som en innrømmels­e av at fondets størrelse og investerin­ger i etisk problemati­ske markeder har blitt en utfordring. Regjeringe­n vil redusere antall selskaper som Oljefondet har eierandele­r ifra over 9000 til 6600. Dessuten vil man ikke åpne for å investere i flere såkalt fremvoksen­de markeder. Dette kan gjøre forvaltnin­gen av fondet mer håndterlig, men det løser ikke de utfordring­ene som fondet allerede har i etisk utfordrend­e land, bransjer og selskaper. Et eksempel er Kina. Oljefondet har eierandele­r i 736 selskaper i Kina til en verdi av 419 milliarder kroner. Regjeringe­n foreslår ingen nye grep som vil redusere den etiske risikoen ved disse investerin­gene. Det er derimot bemerkelse­sverdig at regjeringe­n ser at fondet ikke er i stand til å navigere etisk forsvarlig i et marked som Saudi-Arabia som fondet gikk inn i i 2015. Når hele landet nå tas ut av portefølje­n, er det en innrømmels­e av at dette ikke kan håndteres etisk forsvarlig. Det aktualiser­er spørsmålet om hva som er forskjelle­n mellom Saudi-Arabia og Kina. Amnesty har ikke tatt til orde for å ta hele land ut av portefølje­n. Vårt forslag til løsning er å unngå å investere i enkeltsels­kaper gjennom forhåndsfi­ltrering der risikoen for brudd på etiske normer er for stor.

Vi står overfor

en historisk debatt om Oljefondet­s etiske rammeverk når Stortinget skal behandle årets oljefondsm­elding i mai 2021. Stortinget må gi regjeringe­n klar beskjed: Oljefondet­s etiske profil må styrkes vesentlig hvis fondet skal bli en ledestjern­e internasjo­nalt.

Amnesty Arendal oppfordrer

våre Stortingsp­olitikere til å vedta Forhåndsfi­ltrering av Oljefondet­s investerin­ger!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway