– Ny låve er viktig for å kunne drive
Ekteparet Benedicte Boye og Frode Madsen lever med en stor usikkerhet om det er mulig å fortsette gårdsdriften, dersom politikernes nei til ny driftsbygning blir stående.
Etter å ha vaert på befaring på Bjelland gård på Tromøy, tok kommuneplanutvalget klagen fra Sandum og omegn velforening til følge og et knapt flertall sa nei til ny driftsbygning for inntil 50 dexter-fe i denne omgang. Begrunnet med høyde, størrelse og plassering, samt en oppfordring til tiltakshaver og naboer om å finne en minnelig løsning.
– Det er vel og bra de vil ha en minnelig løsning, men hvordan i all verden tenker politikerne at den skal vaere. Vi har ingen andre mulige plasseringer enn den vi har søkt om, og vi reagerer sterkt på betegnelsen «kjempefjøs» som både klagerne har brukt og som dere i Agderposten har brakt videre. Dette er en helt normal driftsbygning i landbruket, presiserer Benedicte Boye, og forteller at slik de oppfatter det, har det kommet fram flere uriktige opplysninger.
De mener at naboene har muligheter for å sette opp hekker og levegger, og at de har tilbudt hjelp til å anlegge jordvoll.
Skal ikke bli skadelidende nå
Frode Madsen sierl at det er fint at politikerne vil ta laerdom av det som har skjedd tidligere, da det ikke ble lagt inn en buffersone mellom boligfeltet og gården, men det betyr ikke at de skal bli skadelidende nå.
Han forteller at slik ekteparet oppfatter det, er det et nytt moment i saken at det i kartet fra Arendal kommune viser at det er en buffersone mellom hva som er regulert til boligformål og eiendomsgrense.
– Dette betyr at driftsbygningen faktisk vil vaere plassert sju meter fra regulert boliggrense, sier Madsen.
En fortvilet situasjon
Sett fra deres side er de kommet i en fortvilet situasjon. De skal opp i 50 vinterfôra dyr, og de må ha løsdrift, det er lovpålagt. De må ha mulighet for å ta dem inn, saerlig vinterstid. Kuene er delt inn i tre flokker for blant annet å hindre innavl. Disse flokkene trenger også å stå atskilt innendørs, da de har et hierarki. Det kreves plass og ikke minst luft. De har store krav til dyrevelferd.
– Skal luftkvaliteten bli god nok, må det vaere en minimumshøyde under taket. Vi syntes vi hadde flaks som kom over denne bygningen. Den har den minimumshøyden den må ha og som dekker alle våre behov med hest, ku, redskapslager og høy. Samtidig ønsket vi å ta hensyn til naboene med lav takvinkel og redusert høyde, sier Benedicte Boye, som sammen med ektemannen forsøker å bygge opp en levedyktig drift, ved siden av at de begge har to fulle jobber. Bygningen blir deres forsikring om noe skulle skje.
Hun legger til at de har stått ute i snøvaer og kulde med ei syk ku, uten å kunne ta inn flere dyr og det var ikke greit.
Da må de ha en viss størrelse på driften og de mange store investeringene som må til, skal forsvares. De har redskaper for både jordbruk og skogsdrift og dyre maskiner som ikke kan stå ute i det kystnaere landskapet med mye selte i lufta.
Reagerer på velforening
Boye og Madsen stiller seg undrende til at en velforening skal kobles inn i en sak om et landbruksbygg. Og de tviler på om det har vaert full behandling av saken i vellet.
De peker at ifølge vellets egne vedtekter skal viktige saker avgjøres på medlemsmøter.
– Denne saken er kanskje ikke betegnet som viktig, da den etter hva vi vet ikke er behandlet, eller at det er sendt ut informasjon til medlemmene, sier ekteparet. De hevder de kjenner mange som vellet ikke har vaert i kontakt med og som er uenige med styret.
De stiller også spørsmål ved behandlingen av saken i kommuneplanutvalget.
– Går inn og detaljstyrer
– Politikerne går inn og detaljstyrer en byggesøknad og det ender opp med at vi ikke kan få opp en driftsbygning som er helt vesentlig for at vi kan drive videre. Skal de ikke holde seg til plan- og bygningsloven? Det er veldig synd det ikke ble regulert inn den planlagte buffersonen mellom boligene og gården den gangen planen ble vedtatt. Men vi blir like skadelidende som naboene. Og vi reagerer når eiendommen her blir kalt en buffersone. Det er overhodet ingen avtale med oss om det. Formålet for dette området er satt av til LNF, sier Boye.
Nå spør de to bøndene om det er slik at det kun skal vaere boligbygging og hytter på denne delen av Tromøy. De tar mot mange barn og ungdommer som får god kontakt med hester og kyr, forteller Benedicte som er utdannet barnevernspedagog.
Hun legger til at kun et fåtall av politikerne har satt seg inn i hvor mye det kreves for å få til en levedyktig gårdsdrift i dag. Og hun synes det er skuffende at de ikke i større grad benytter seg av regjeringens veileder «Garden som ressurs» om byggeog anleggstiltak i tilknytning til landbruket og ha satt seg inn i den.
Bonden blir den lille mann
Kommuneplanutvalgets leder Senterpartiets Milly O. Grundesen gikk på et nederlag da flertallet gikk imot administrasjonen innstilling om å avslå naboenes klager. Hun er fortsatt temmelig oppgitt over vedtaket.
– Dette er helt klassisk ut ifra at bonden blir den lille mann i
dette. Når det er ble slik at boligområdet kom så tett på, så er det landbruket som er taperen. Her er det kjøttvekta som rår og ikke kunnskap som er avgjørende. Er det noe rart det er et bondeopprør i landet nå, spør utvalgslederen retorisk.
Grundesen forteller at gjennomsnittsalderen på den norske bonden er 54 år.
– Så har vi altså noen unge her som bygge opp en ny gård, og så reageres det på at de vil sette opp en driftsbygning. Det tas ikke med i bildet det positive med at da holdes jordene åpne, det er lys og luft og 640 dekar med skogsområder som blir planmessig beitet. Her kan besteforeldre og barnebarn komme å kikke på dyra. Det positive må tas med her, påpeker Sp-politikeren.
Hun spør om politikerne ville lagt seg opp i hvordan bygget skulle innredes dersom det var en rørleggerbedrift som skulle bygge nytt. Det er den som skal bruke bygget som må få bestemme inndeling og arealbruk, mener hun.
Står på hele tiden
– Bøndene på Bjellandstrand har to fulle jobber og jobber med gården. De står på hele tida. Det tar tid å bygge opp et gårdsbruk. Vi skal vaere glade for at noen orker dette. Det er for få beitedyr til å holde jordene åpne. Skal det gro igjen? undres planutvalgets leder.
Hvordan hun stiller seg til splittelsen i egen gruppe, der Tomm W. Christiansen i utvalgsmøtet stemte for å godta naboklagene, og leder Grundesen ikke benyttet dobbeltstemmen, slik at partikollegaen hennes sørget for flertall, fikk vi ikke vite da Agderposten snakket med henne. Hun hadde gått ut av møte for å ta telefonen, og da sprekken i gruppa ble tema, fikk hun det travelt.
– Du, nå har jeg ikke tid til mer, nå må jeg inn i møtet igjen sa hun.
Fra kommunens planleder Kristin J. Fløystad opplyser på Agderpostens forespørsel at det i kommuneplanen er nedfelt generelt 30 meter mellom arealer avsatt til boligformål og landbruksformål. I det som blir betegnet som kjerneområder er det 50 meter.
«Kunstig»
Av behandlingen i 2003 kommer det klart fra at kommunens administrasjon var negativ til boligplanen. Enhet park/ idrett/friluftsliv mente det virket «kunstig» med et boligområde her, og at det fortsatt burde vaere et LNF-område. Det ble også pekt på at det generelt ikke er ønskelig med boligområder så naer dyrka mark.
Den gangen var det politikerne som gikk inn for å godta boligfeltet, og Fløistad påpeker at når det går noen år, så blir det en klassisk konflikt mellom boligbebyggelse og landbruksdrift.