DET HENDTE

1876: Verdensutstillingen i Philadelphia åpnet portene. Utstillingen var en feiring av 100-årsjubileet for den amerikanske uavhengighetserklaeringen og omfattet bidrag fra 37 land. Blant de tekniske nyvinningene på utstillingen var Alexander Graham Bells telefon, som han hadde tatt patent på bare to måneder tidligere, og den første skrivemaskinmodellen til Remington. I avdelingen for naeringsmidler kunne publikum smake på såkalt «catsup» fra Heinz, den første industrielt produserte ketsjupen. Med sin sødme og tyktflytende konsistens kom produktet fra Heinz til å sette standarden for ketsjup. Det er anslått at verdensutstillingen i Philadelphia trakk naermere ti millioner besøkende i løpet av de seks månedene den var åpen.

1908: Morsdagen ble feiret første gang i USA. Skikken skal ha blitt innstiftet av Philadelphiakvinnen Ann Jarvis, som ønsket å hedre sin mors minne på ettårsdagen for hennes bortgang. Jarvis fikk derfor arrangert en gudstjeneste der det fjerde bud («Du skal hedre din far og din mor») var tema for prekenen. I årene som fulgte, arbeidet Jarvis for å innføre en offisiell minnedag for mødre. Fra 1911 ble dagen feiret i de fleste av USAs delstater, og i 1914 erklaerte president Woodrow Wilson morsdagen som nasjonal merkedag. Amerikanerne feirer morsdagen den andre søndagen i mai. I Norge har dagen vaert markert siden 1919, på den andre søndagen i februar.

1933: Bokbålene ble tent i Hitler-Tyskland. Brenningen av bøker var del av en kampanje mot «utysk ånd» som var initiert av Goebbels’ propagandaministerium, og ble satt i verk av SA og medlemmer av den nazi-dominerte tyske studentunionen. Hensikten med kampanjen var å deklassere og radere ut litteratur og tankegods som sto i motsetning til den nazistiske ideologien. De rituelle bålbrenningene foregikk i flere tyske universitetsbyer og skal ha slukt 25.000 bøker av 2.500 ulike forfattere, mange av dem jødiske. Joseph Goebbels var selv hovedtaler under arrangementet på Opernplatz i Berlin, der ca. 40.000 mennesker deltok. Blant bøkene som gikk opp i røyk var de av Heinrich Heine, forfatteren som i 1820-årene skrev: «Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.»