Sju dager etter at krigen brøt ut, ga Olav livet sitt
Da heimevernssjefen arbeidet med en bok om de falne soldatene fra 1940, kom han over en bauta med nesten bortslitt skrift.
Da han klarte å se bokstavene, kunne han lese navnet til en av de første falne soldater som ble begravet under krigen. Etter det ble en dugnad satt i gang for å hedre ham.
Symbol
– For oss offiserer vitner historien om Olav Sletten om at vi er en del av noe som er større enn oss selv, det er oss som skal lede forsvaret av Norge om faren igjen truer, sier Knut Flovik Thoresen.
Han er Grimstads heimevernssjef, og forfatter av boka «De ga sitt liv for Norge i 1940». Da han skrev boka kom han over støtta som er reist til Olav Slettens aere på Barbu kirkegård. Skriften var nesten borte. Han bestemte seg for å sjekke om det var mulig å få noen lokale krefter med på et spleiselag for samle de 7000 kronene som skulle til for å sette den i stand igjen. Det initiativet har blitt til et spleiselag fra en rekke lokale aktører som krigsheltens korte liv berørte, men mer om det litt senere.
– Tok farvel
9. april 1940 brøt krigen ut i Arendal, som i resten av landet. Sletten var egentlig kontorsjef for brannavdelingen i Arendal forsikringsselskap, men han var også kaptein og mobilisert som bataljonssjef for 2. bataljon i Infanteriregiment nr. 6. Han var en mann som hadde rukket å sette sitt preg på Arendal, blant annet med at han var med å stifte Arendal pistolklubb sammen med forfatter Gabriel Scott sju år tidligere.
– Han tok sannsynligvis farvel med kona og barna, kledde på seg offisersuniformen og dro på en tur innom kontoret før han reiste østover for å mobilisere på Hvalsmoen utenfor Hønefoss. Det var mye rot og uklarheter fra myndighetenes side rundt mobiliseringen. Men Sletten var ikke i tvil, han skulle gjøre sin plikt, skriver Thoresen om krigshelten i boka om de falne soldatene.
Åtte uker
8. mai er dagen da krigen tok slutt i Norge, men det er også en dag for å hedre nordmenns innsats under krigen. Thoresen skriver om et norsk forsvar med soldater uten nok trening og dårlig utstyr. Til tross for dette klarte Norge å opprettholde motstanden mot tyskerne i åtte uker. Den innsatsen kostet 853 liv, og ett av dem tilhørte kaptein Olav Sletten.
Haugsbygd
700 soldater kjempet på Haugsbygd i Ringerike 16. april 1940. Nordmennene skal først ha klart å slå tilbake det tyske angrepet i en omgang, hvor 16 gårder ble tent på og sivile ble drept. Det hindret tyskerne i å komme videre mot Jevnaker. Mot kvelden ble imidlertid stridsvogner sendt inn i kampene, for aller første gang i Norge under krigen.
– Kaptein Sletten forsto godt hvor det bar da han fikk melding om stridsvogner, og begynte straks å forberede sine mottrekk. Først og fremst var det viktig å få bataljonsreserven kompani 6 fram, han tok derfor med seg kompanisjefen kaptein Takla til området nord for Klekken for å rekognosere. Kaptein Sletten og kompanisjefen står på veien og snakker sammen om situasjonen da noen roper «stridsvognene kommer». Sletten rekker å gi ordre om