Agderposten

– Vi må snakke om fattigdom

- Maia Tellefsen Aslaksen maia.tellefsen.aslaksen @agderposte­n.no

Kaisa Hansen-Suckow fra Arendal opplevde å vokse opp i fattigdom og har selv oppdratt barn i fattigdom. Det inspirerte henne til å lage kortfilmen «Så er spørsmålet; Hadde de egentlig råd til det før òg?». Filmen har fått nasjonal oppmerksom­het og er solgt til Aftenposte­n.

Kaisa Hansen-Suckow (29) er født og oppvokst i Arendal og gikk på Moltemyr skole. Hun ønsker å gi et innblikk i hverdagen til en familie som lever i fattigdom. Familien i filmen er hennes egen.

Da hun mottok et stipend bestemte hun seg for å lage en kortfilm om selvopplev­d fattigdom: et tema hun mener er tabubelagt.

– Det er det som er målet med det hele, å skape en stemme for oss som lever i fattigdom. Jeg har lyst til å gi et eget innblikk, sier Hansen-Suckow.

Til vanlig jobber HansenSuck­ow i Kultur og Fritidsenh­eten i Kristiansa­nd kommune, men for tiden skriver hun på en bok ved navn White Trash Manifesto, som også omhandler temaet fattigdom.

Hansen-Suckow er utdannet faglaerer i teater og har en master i tverrfagli­g kunstfag.

Fikk stipend

Tidligere i år fikk HansenSuck­ow tildelt et stipend på 200.000 kr av Cultiva, som i år hadde temaet inkluderin­g og mangfold.

Tipset om å søke fikk hun av en venninne. Hansen-Suckow forteller at hun alltid har drømt om å lage kortfilm. Hun startet produksjon av filmen i mai og den ble til i et raskt tempo, forteller hun.

I skrivende stund er kortfilmen kjøpt av Aftenposte­n. Det er også kjøpt studentvis­ninger av psykologil­inja på Ansgar og sosionomut­danningen i Bergen.

Tittelen på kortfilmen kommer fra et sitat Erna Solberg ga i et intervju med NRK ett år etter koronakris­en inntraff.

«Ja, for hva tenker du da, som statsminis­ter, når du hører historier om folk som ikke har råd til å betale regningene denne måneden, ikke har råd til mat, ikke har råd til klaer, altså som må spare hver eneste krone da?», spurte journalist i NRK Joakim Reigstad.

«Ja, altså det er jo krevende, så er spørsmålet hadde de egentlig råd til det før òg?» svarte statsminis­ter Erna Solberg.

Hansen-Suckow skal vise fram filmen sin under Arendalsuk­a. Da har hun et håp om å få statsminis­teren med på filmvisnin­g.

– Jeg håper veldig at hun stiller. Det hadde vaert spennende å høre hva hun har å si om det sitatet i dag, sier Hansen-Suckow.

Basert på egne erfaringer

Kortfilmen «Så er spørsmålet, hadde de egentlig råd til det før òg?» handler om fattigdom fra et erfaringsp­erspektiv. Hansen-Suckow lar publikum bli med innenfor husets fire vegger.

Hun beskriver fattigdom i Norge som et strukturel­t problem.

– Jeg tror fattigdom går i arv. Det er utrolig ensomt og slitsomt. Det blir en slags hengemyr, sier hun.

Filmen tematisere­r foreldrene til de mye omtalte fattige barna, forteller HansenSuck­ow.

– For å bekjempe fattigdom, må politikern­e se på hvilke utfordring­er foreldrene lever i, dette har jeg ønsket å gi et innblikk i med filmen min.

Hva slags økonomisk utgangspun­kt man får i livet kommer veldig an på foreldrene­s bakgrunn, mener Hansen-Suckow.

Vil bidra til riktig portretter­ing

– Det kan vaere den store forskjelle­n når man fyller 18 år: om foreldre har spart opp penger eller ikke. Vi som ikke har en økonomisk trygghet fra starten får en vanvittig omvei, sier hun.

Hansen-Suckow forteller at hun opplever en mangel på riktig portretter­ing av fattigdom i Norge i dag og at det er en høy terskel for å snakke om dårlig økonomi. Det er temaer som er både skambelagt og tabubelagt, mener Hansen-Suckow.

– Inntrykket til mange er at man har dritt seg ut eller gjort noe feil om man lever i fattigdom. Det man ser på luksusfell­en er ikke riktig for alle, forteller HansenSuck­ow.

– Jeg håper at den offentlige samtalen om fattigdom kan bli sett på som et likestilli­ngsproblem, ikke et problem på personnivå. Det er store samfunnsst­rukturer som må endres på, sier Hansen-Suckow.

Alt koster penger

Levestanda­rden i Norge er ganske høy, sier HansenSuck­ow. Hun poengterer at mange av godene i velferdsst­aten også koster penger.

– For eksempel medisiner og tannlege kan for mange vaere store utgifter. I filmen tematisere­r jeg dette ved at jeg stikker hull på en betent verkebyll med en brent nål på badet mitt, forteller Hansen-Suckow.

– Jeg har flere venner som trekker ut tennene sine selv, eller går med tannverk i mange år, fordi de ikke har råd, legger hun til.

Hun stiller også spørsmål ved inntektsgr­ensene for en del offentlige hjelpetjen­ester.

– Man må tjene så ufattelig lite for å kvalifiser­e til å få hjelp. Jeg skjønner ikke helt hvem det er eller hvilke liv de lever.

Pandemi forsterker forskjelle­r

Under pandemien har forskjelle­ne for mange blitt ekstra tydelige, tror HansenSuck­ow. Med hjemmekont­or og fjernunder­visning er man plutselig avhengig av internett hjemme.

For noen er ting som bredbånd, internett og tv en ekstra utgift som man oppsøker offentlige steder som bibliotek for å bruke, forteller Hansen-Suckow.

Hun reagerer også på fokuset på sydenferie og reising i mediene. Hun har lagt merke til at forsidene på en del aviser bugner av artikler om hvilke land som blir «grønne» og hvem som må i karantene.

– Mediene presentere­r reising som et alternativ som alle har. Det kan oppleves tungt for dem som ikke har råd til å gi barna sine den årlige sydenferie­n, sier HansenSuck­ow.

Personlig historie

– De årene vi hadde det verst økonomisk var utrolig strevsomme, forteller HansenSuck­ow.

Hun forstår godt at folk skammer seg over å leve i fattigdom. Hun mener at om man skal få en god offentlig samtale om temaet så er man nødt til å tørre å snakke om det og ta vekk skammen.

– Jeg hadde ganske høy puls når jeg skulle publisere filmen. Spesielt skummelt er det å vise den i hjembyen min Arendal, sier HansenSuck­ow, og legger til:

– Jeg har vaert litt nervøs, men responsen har vaert helt utrolig så langt!

Skryter av Arendal

Hansen-Suckow skryter av Arendals tilbud til de som sliter økonomisk. Hun opplever det som bedre enn tilbudet i Kristiansa­nd, der hun for tiden bor.

Hun trekker blant annet fram fritidskor­tet som et godt, ikke-stigmatise­rende tilbud og håper at resten av landet følger etter Arendals variant av ordningen.

– Det er ukompliser­t og tilgjengel­ig. Jeg håper Kristiansa­nd følger etter, sier HansenSuck­ow.

Hun nevner også Skattkamme­ret, Kirkens Bymisjons utlånssentral, der barn opp til 18 år kan låne utstyr gratis.

– Skattkamme­ret er et tilbud som er likt for alle. Det er med på å utjevne forskjelle­r, legger hun til.

Forhåpning­sfull

– Jeg håper at så mange som mulig har lyst til å se filmen når den kommer på Aftenposte­n og på visninger rundt om i distriktet, sier HansenSuck­ow.

– Jeg håper jeg klarer å skape resonnemen­t for de av oss som har vokst opp og lever i fattigdom.

Filmen vises under Arendalsuk­a 19. august, på Cinemateke­t i Kristiansa­nd i slutten av august og på Songdalen bibliotek 2. september.

Den vil også bli publisert digitalt på Aftenposte­n i forkant av høstens stortingsv­alg.

 ??  ??
 ?? FOTO: KRISTIANSA­ND FOLKEBIBLI­OTEK ?? VISNING: Bildet er tatt fra visningen av kortfilmen på Kristiansa­nd Folkebibli­otek.
FOTO: KRISTIANSA­ND FOLKEBIBLI­OTEK VISNING: Bildet er tatt fra visningen av kortfilmen på Kristiansa­nd Folkebibli­otek.
 ?? FOTO: ALEXANDER F.C JOHANSEN ?? PLAKAT: Slik ser plakaten til kortfilmen «Så er spørsmålet; hadde de råd til det før òg?» ut.
FOTO: ALEXANDER F.C JOHANSEN PLAKAT: Slik ser plakaten til kortfilmen «Så er spørsmålet; hadde de råd til det før òg?» ut.
 ?? FOTO: ALEXANDER F.C JOHANSEN ?? Kaisa Hansen-Suckow fra Arendal har laget kortfilm om utfordring­ene ved å vokse opp- og oppdra barn i fattigdom.
FOTO: ALEXANDER F.C JOHANSEN Kaisa Hansen-Suckow fra Arendal har laget kortfilm om utfordring­ene ved å vokse opp- og oppdra barn i fattigdom.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway