Har engasjert eks-justisminister for å hindre husbygging
Før huset i det hele tatt er bygd, er nabokonflikten i full fyr. Planpolitikernes vedtak gjorde det ikke bedre.
Går du med drømmer om å kjøpe ei hytte, bygge på og realisere husdrømmen i Arendal? Da kan det vaere lurt å sørge for at alle tillatelser er på plass før du går i banken. Det er en syv år lang byggekonflikt på Grubenåsen på Nedenes et tydelig eksempel på.
– Feil på feil
– Denne saken lider av både saksbehandlingsfeil og materielle feil, skriver den tidligere justisministeren Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet i en klage til statsforvalteren.
Klagen gjelder et vedtak fra 2. juni, hvor kommuneplanutvalget ga tillatelse til å bygge hus på ei tomt hvor det nå står ei hytte.
Advokatbistand
Eks-justisministeren som er leid inn i saken er partner i advokatfirmaet Lønnum, og sammen med advokatfullmektig Ola Asbjørnsen jobber han for å hindre at et hvitt sørlandshus skal oppføres på nabotomta til Thor Åge Christiansen, Mette Christiansen, Nancy Dahlen, Mona Østhassel, Kirsten Østhassel og Marte Sivertsen på Grubenåsen på Nedenes.
– Reguleringsendringen er i strid med kommunens egne veiledninger og retningslinjer, sier eks-justisministeren, samtidig som han mener vedtaket er en usaklig myndighetsutøvelse fra kommunen.
Politisk vedtak
Kommuneplanutvalget vedtok i juni i år at John Andre Ridola skal få rive hytta han kjøpte i 2017, for å bygge en enebolig som kan vaere opp til ni meter høy. Vedtaket som Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre banket gjennom mot Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sin vilje er nå klaget til Statsforvalteren av Anundsen og co.
Rådmannen og hans folk mener huset er for dårlig tilpasset landskapet og bebyggelsen rundt, og ba politikerne droppe søknaden.
Syv års konflikt
Til tross for at ikke et eneste spadetak er satt i jorda, har denne saken versert i mange år. Hytta som står der i dag ble satt opp på 1966, men åtte år senere ble eiendomen regulert til helårsbolig. Gjennom utbyggingsprosesser i området ble det tegnet inn en vei, men den ble aldri realisert. Dagens konflikt startet da forrige eier av hytta ønsket å bygge veien i 2014. I 2017 overtok John Andre Ridola tomta. Siden den gangen har en rekke klageprosesser med oppgav i de få kvadratmeterne på Nedenes endt hos statsforvalteren. Det har handlet om utvidelse av hytta som ligger der i dag, om verandabygging og om vei. Ved ett tilfelle har statsforvalteren gått inn i prosessene og opphevet kommunens vedtak.
Thor Åge Christiansen snakker med Agderposten på vegne av naboene og har jobbet mot utbygging de siste sju årene.
– Vi ønsker i det minste at boligen ble senka ned så et gjerde kunne ha skjult oss, sånn er det ikke nå. De får utsikt rett ned i hagene våre og inn i husene våre, sier han.
– Feil prosess
Eks-justisminister Anundsen skriver i klagen som er sendt til statsforvalteren at politikerne har gjort et vedtak som må oppheves. Det begrunner han med at husbyggingen med nødvendig planering på tomta og riving av hytta er et så stort inngrep, at det krever en større reguleringsprosess, ikke en forenklet prosess sånn plan- og bygningsloven tillater for mindre endringer. En sånn mindre endring krever nemlig blant annet at saken ikke er omstridt. Advokaten og naboene mener denne saken er konfliktfylt fordi politikerne gikk imot rådmannens innstilling, i tillegg til at flere naboer klager.
– Ikke lett
Ridola som ønsker å bygge ut eneboligen forteller til Agderposten at det er en tøff situasjon å stå i.
– Jeg ønsker ikke at dette skal bli en offentlig nabokrangel i avisa, men det er gått så langt og det har skjedd så mange ting, sier han.
Han er uenig i at premissene for at en forenklet planprosess ikke er til stede.
100 meters-beltet
Tomta ligger rett bak 100 meters-beltet, og er godt synlig fra sjøen. Naboenes advokater poengterer at huset vil ligge midt i et nokså uberørt naturområde med en kolle som blir nødvendig å sprenge bort. Sånne koller har et bevaringsvern i Arendal.
– Det fremstår som et lite berørt utmarksområde med en enkel hytte. Det vil derfor vaere
mindre naturlig for barn og unge å bruke området til lek og aktiviteter enn hva situasjonen er i dag, skriver Anundsen og Asbjørnsen.
De mener dessuten tomta må ses i sammenheng med hensynene man tar i 100-metersbeltet fordi det ligger like i naerheten av sjøen.
– Vi ber derfor om at vedtaket om reguleringsendring omgjøres. Som administrasjonen selv skriver, er det her mulig å få til en regulering av eiendommen som ivaretar hensynet til naboer, grunneier, naturen og landskapet, men dette gjør ikke den vedtatte reguleringsendringen, skriver advokatene.
Skjermet område
Naboenes advokater mener dessuten at oppføringen av huset vil gi innsyn rett inn i hagene til naboene, og viser til kommuneplanen som sier at boenheter skal ha minst åtte kvadratmeter skjermet uteoppholdsareal.
– I dag har naboene gode utearealer, med skjermede hager. Planendringen innebaerer at naboene vil få en stor massiv bolig, som har innsyn rett inn i hagene. Dette gir tapt bokvalitet for naboene, gjennom tap av uteoppholdsarealer med gode lys- og utsiktsforhold. For naboene innebaerer dette en vesentlig forringelse av deres eiendommer, skriver advokatene.