– Denne burde vaert pensum på skolen
I løpet av to skoletimer blir det humret, ledd og laert under forestillingen «Mellåm holmår & skjaer» på Teaterplassen i Arendal.
Byen lenger vest som ble rik på Arendals bekostning, heter Kristian-faenmegsand! Og det eneste bystyret i Arendal har fått til de siste to årene, er å skape uttrykket at man «skal ikke kaste stein i glassheis» Det sitter som spikret etter å ha sett årets premiere på kabareten «Mellåm holmår & skjaer» med Fredrik Wilhelm Schulze og Knut Elvik. Arendalitten og bergenseren har spilt sammen i mange år, før Elvik flyttet tilbake til sitt kjaere Bergen. Heldigvis kommer han på besøk så mange sommere han kan, for å underholde litt.
I fyr og flamme
Du visste kanskje at teaterplassen, der stykket spilles, var plasseringen til byens teater i 1800-tallets Arendal. Men visste du at på det selvsamme sted klarte en skuespillerinne å tenne på seg selv, noe som fikk flere kristne til å bli om mulig mer skeptisk til stedet enn de var før det ble teater?
Dette og mer får vi med oss i løpet av denne lettbeinte farsen på seks kvarter, skrevet av pensjonert lektor Odd Vaagland.
Forfatteren borger for at fakta og årstall stemmer, innimellom mye tøys. Og den kombinasjonen gjør at du bør unne deg denne forestillingen hvis sjansen byr seg.
Undertegnede nøt en iskald cola til forestillingen, men jeg kan lett se for meg at det hadde blitt naermere en sekser på terningen med noe annet i glasset, slik flesteparten av de som så forestillingen hadde.
Damenes by
Uansett drikke, ga investeringen i to timer foran scenen en rask oppsummering om alt vi ikke vet fra istid til 1500-tallet, før Arendals storhetstid og etterspillet behandles i detalj.
Det er så klart bare høydepunktene som nevnes, men dem er det faktisk mange av.
Slik som de rike fruers tilbøyeligheter, hvordan bøndene gjorde kornopprør i 1813, bryllupsholmene fikk navnet og Hanne Thommesen bygde landets største rederi.
Conrad Nicolai Schwach, poeten som ufiltrert skildret byen fornemme borgeres utsvevende liv, nevnes selvfølgelig. Norges største gründer, selvfølgelig fra Arendal er med, Det samme er da Arendal gikk forbi Bergen, til Knut Elviks store fortvilelse.
Kruttet brenner
Bak skuespillerne sitter Rasmus Solem og Lars Andreas Haug og sørger for både stemning underveis og musikk til alle arendals-visene vi serveres. Alt fra Merdøs pris, til Arendalssangen er gode grunner i seg selv til å gå på denne forestillingen.
Vet du forbindelsen mellom en ulovlig lagret kruttønne hos kjøpmann Høyer, en tjenestejomfruens uforsiktig omgang med lys og landets største stifter av legater? Svaret får du av Elvik og Schulze.
Vi kan røpe at det handler både om bybrannene og urettferdig forskjellsbehandling av fattig og rik.
– Ta den veksel og la den vandre, synges det fra scenen, og temaet er selvfølgelig krakket, og hvordan byens rike ikke så sviket fra en av sine egne, banksjefen Alex Herlofson.
Samspillet er godt mellom de fire på scenen, og manuset er fortsatt gull verdt, mange år etter at Vaagland skrev det. Noen små endringer er gjort,
men har du sett forestillingen før, vil du kjenne deg godt igjen.
Etter krakket er det faerre høydepunkter å nevne, men herlige spekulasjoner om italiensk mafia og Tyholmens venner, de glade 50-årene og byggingen av kulturhuset gjør at du ler deg gjennom Arendals moderne historie også.
Har du ikke sett denne kjappe gjennomgangen av Arendal historie, bør du få med deg showet. Vi så forestillingen i parken på Teaterplassen torsdag kveld.
Forestillingen spilles også fredag og lørdag klokken 19.
Terningkast: 5 Anmeldt av: Frank Johannessen