– Som å lese en historiebok
Forberedelsene til å sprenge ved Galten og utenfor Arendal havn i Tromøysund er i gang.
Arbeidet har en foreløpig beregnet prislapp på 27, 6 millioner kroner, og Kystverket tar regninga. Først må imidlertid fagfolkene til bunns i om sprengningen vil gi farlig forurensning i Arendals sjøområder.
Prøver
Kjemiker Anita W. Nybakk og biolog Karin Raamat fra Norconsult er på plass i Arendal. De sjekker områdene i Galtesund og Tromøysund, der det er planlagt sprenging. Ved hjelp av en undervannsdrone og båt med kran fra Agder dykk tar forskerne prøver av sjøbunnen og sjekker forholdene på havets dyp.
Fordi skipstrafikken er forventet å øke med 4,2 prosent hvert år fram mot 2050 forventer Arendal havn nesten en dobling i skipstrafikken totalt. Kystverket mener den økte båttrafikkmengden til Arendal havn kan gi flere ulykker hvis det ikke settes inn tiltak. Derfor vil de sprenge seg ned til tolv meters dyp mellom Arendal havn og Omdalsyra i Tromøysund. Mellom Galten og Lille Skottholmen i Galtesund er det behov for 10,5 meters dybde.
Undervannsdrone
– Her ser jeg en alge som jeg vet at hovedsakelig vokser på berg, så da vet jeg at det ikke er mudder her, sier biologen Raamat.
På agderposten.no kan du se video av hva undervannsdrona så på sjøbunnen.
Hun står på dekk i kranbåten fra Agder dykk ikledd arbeidsbukse og vernesko. Vi befinner oss rett over det planlagte sprengningsområdet i Tromøysund. For den lokalkjente: Midt mellom den grønne flytestaka og HIB-en utenfor Arendal havn.
Mellom hendene sine har hun en xbox-fjernkontroll. Den styrer den norskutviklede undervannsdrona Blueye som systematisk undersøker meter for meter av sjøbunnen i Tromøysund.
– De unge hos oss laerer seg å manøvrere denne drona ganske raskt. De er vant til fjernkontroller fra Xbox, ler hun, mens hun følger nøye med på nettbrettet som drona overfører videosignalene til.
Mystiske funn
Kollega og kjemiker Anita W. Nybakk følger spent med. Hun forteller at de skal gjøre mye arbeid i sprengningsområdene nå. I tillegg skal de sjekke flere områder som kan brukes som sjødeponier, hvis de finner ut at det blir nødvendig å sprenge vekk forurensede masser.
– Vi var ved i Galten i går og der fant vi at det er store stein og fjell ned til 30 meter. Hovedregelen er at forurensning fester seg i mindre partikler, så det kan bety at sprengningsarbeidet blir enklere, sier hun.
– Ja, det er godt nytt for prosjektet, bekrefter prosjektleder fra Kystverket Frode Seiersnes.
Nybakk dukker ned i en utstyrskiste hun har med seg og finner fram noe lite og svart som kan minne om en stein. Den er imidlertid veldig lett og nesten flakvis i overflaten.
– Vi fant denne ved Galten i går, har du peiling på hva det kan vaere?
– Det er jo noe som heter kulltangen like ved der, kan det vaere kull? Lurer Seiersnes.
Grundig sjekk
Alt dette og mere til skal undersøkelsene som nå gjøres finne svar på. Og det er ikke få undersøkelser Norconsult er leid inn for å gjennomføre. Før de runder av etter å ha trålet områdene med drone og tatt undersøkelser av sjøbunnen, skal målere som sjekker strømmen i vannet
plasseres ut.
– Vi har bestilt undersøkelse av hva slags grunn det er, en strømmåling som kan si noe om hvordan partiklene spres og undersøkelse av hva konsekvensene er om vi slipper sprengt stein ned i sjødeponier, forklarer Seiersnes og legger til at deponibruk er siste utvei.
Aller helst vil de ta sprengningsmassene opp på land.
Til kommuneplanutvalget
Det forskerne nå finner må konsekvensutredes. Senere blir det en del av faktagrunnlaget i en reguleringsplan til sjøs.
– Det blir en ordinaer reguleringsplan, akkurat som på land. Arendals politikere må si ja før noe kan gjennomføres, sånn plan- og bygningsloven krever, forklarer Seiersnes.
Deponisjekk
Mens han prater er undervannsdrona kommet tilbake på dekk. Den får hvile seg litt, mens båten kjører lenger utover i Tromøysund. Utenfor Buøya ligger et av de planlagte deponiområdene. Her får Anita hjelp av Morten Terjesen fra Agder dykk til å sende en grabb ned på 40 meters dyp. Den skal ta med seg en sjøbunnsprøve opp til kjemiker Anita. En liten motordrevet tautrekker drar grabben opp igjen etter at prøven er tatt, og hun kaster seg spent over funnene. Hun tar på seg hansker, kikker litt og tar ett godt drag inn gjennom nesa fra det som vi lekfolk kjenner best som gjørmebunn.
– Jeg lukter etter en sånn råtten egglukt. Vi lukter på sedimentet for å vurdere det. Det kan lukte H2S, som lukter råttent egg, eller andre lukter som for eksempel oljeforurensning. Her er ingen lukt, slår hun fast og fortsetter med å undersøke funnene fra grabben.
– For meg er dette som å lese en historiebok. Vi skal ta med prøver av dette til laboratoriet for å beskrive lag for lag hva vi ser. Og se, her er det liv, sier hun og peker på et lite meitemarklignende kryp.
– Vi analyserer de ti øverste centimeterne av sedimentet i dette prosjektet, for å måle konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentet hvor dyrene lever. Vi beskriver lagene i sedimentene i våre feltnotater. Det er mulig å analysere flere ulike lag, som kan fortelle mye om historikken til området, men det er ikke vår hensikt i dette oppdraget.
Smelteverkshistorie
Sammen med prosjektleder Seiersnes kaster Anita seg over små stein fra grabben og lurer på hva det kan ha kommet fra. Seiersnes har med seg lokalkunnskap og peker på at det kan vaere avfallsstoff fra produksjonen av silisiumkarbid, eller faktisk silisiumkarbid, fra det gamle smelteverket.
– De måtte skrelle av ett lag før de kom til kjernen. Det kan vaere avfallsstoff fra den produksjonen. Vi er jo like utenfor et industriområde, peker han på.
Som et vegprosjekt
Den planlagte prislappen på arbeidet som nå er igangsatt er 27,6 millioner kroner. Prosjektet på sjøveien behandles som ethvert annet veiprosjekt og skal gjennomen kommunal saksbehandling for å godkjennes. Arendal havn og Kystverket er samstemte i at sprengningen trengs for å ruste Arendals innseilinger for fremtidig skipstrafikk. Pengene må imidlertid prioriteres inn i nasjonal transportplan. Og det kan tidligst skje i 2026.
Fortsatt er ingenting bestemt, og hva som skjer videre avhenger blant annet av hva forskerne finner på havets bunn i Tromøysund og Galtesund.