DET HENDTE

1809:

En prisøkning på teaterbilletter utløste opptøyer i London. Covent Garden Theatre hadde brent ned året før, og gjenoppbyggingen ble så kostbar at direksjonen så seg nødt til å skru opp billettprisene. Publikum viste sin misnøye allerede på gjenåpningskvelden 17. september, under en fremvisning av Shakespeares «Macbeth». Skuespillerne ble overdøvet av rasende rop fra demonstranter, som beleiret teateret til langt på natt og til sist måtte baeres ut av politiet. Protestene fortsatte hver kveld gjennom de neste tre månedene. Teateropptøyene i Covent Garden skulle bli et vitnesbyrd om at forbrukermakt virker. I desember besluttet teaterledelsen å justere billettprisene ned igjen til sitt gamle nivå.

1851:

The New York Times kom ut for første gang. Førsteutgaven var på fire sider og brakte blant annet nyheten om et slaveopprør i Pennsylvania og romanforfatteren James Fenimore Coopers død. Allerede i den første lederartikkelen ble det slått fast at nøkternhet skulle vaere en rettesnor for avisen. «Det er få ting i verden som er verdt å hisse seg opp over,» skrev redaktør Henry J. Raymond, «og det er nettopp de tingene som opphisselse ikke kan bøte på.» Under mottoet «All the News That’s Fit to Print» skulle The New York Times bli en av de høyest respekterte avisene i verden. Den gjennomgående konservative stilen (NYT trykte for første gang et fargebilde på forsiden i 1997) har skaffet avisen oppnavnet «The Gray Lady». The New York Times har vunnet Pulitzerprisen 132 ganger, flere enn noen annen avis.

1939:

Det engelskspråklige radioprogrammet «Germany Calling» begynte sine sendinger fra Hamburg. Goebbels’ tyske propagandaministerium sto bak sendingene, som saerlig var rettet mot radiolyttere i Storbritannia og USA. Programmet var et tiltak for å svekke virkningene av antitysk propaganda og bryte ned kampmoralen på alliert side. Hver sending ble åpnet med ordene «Germany calling!», utropt av dagens programvert. En håndfull ulike verter vekslet på å lede sendingene, men i Storbritannia gikk de alle under oppnavnet Lord Haw-Haw. Den mest kjente av programvertene var trolig William Joyce, en britisk statsborger og fascist som hadde emigrert til Tyskland like før krigsutbruddet. Etter krigen ble Joyce dømt for høyforraederi og hengt i London. (©NTB)