Hun gleder seg til å holde 17. mai-tale
– Jeg ble så stolt og glad da ordføreren ringte og spurte meg. Klart jeg vil holde hovedtale 17. mai. Det er en aere å bli spurt, sier statsforvalter Gina Lund.
Hun går en spesiell nasjonaldag i møte. Etter mange år i utlandet, gleder hun seg til å ta på bunaden og feire hjemme i Tvedestrand.
– Den ble sydd i 1988, av davaerende leder av Husflidslaget, Norveig Nybø Hagane på Østerholtheia i Gjerstad. Hun var streng. Livstykket er kort og trangt og vadmelen skikkelig tung og varm. Jeg forsøkte meg på at jeg skulle til Chile og varmt klima og ønsket lettere ull. Da fikk jeg til svar at «de ekje noko så svalende som vadmel».
Siden den gang har Lund blitt glad i bunaden sin. Nå er den supplert med en stor samisk sølje fra Kautokeino i Finnmark.
Lengtet
Gina Lund tror 17. mai er en av de dagene nordmenn har lengtet spesielt etter under pandemien, og at ingen hadde forestilt seg å feire 17. mai samtidig som det er krig i Europa.
– Vi går mot den fineste tiden på året. Det er så vakkert rundt oss, samtidig som vi alle er veldig preget av det dystre vi hører og ser i nyhetene hver dag. Det er mange mennesker rundt oss som denne dagen vil vaere sterk for, som tenker på sitt eget hjemland, på familie og venner. I år blir denne «fridagen» i sannhet en frihetsdag. Jeg tror vi vil oppleve dagen betyr noe helt spesielt for oss, sier Lund.
Sterke minner
Ulike familieforhold, og ikke minst som ambassadørfrue, har Gina Lund feiret 17. mai i Santiago i Chile, New York, Brussel, Jerusalem og Palestina. Nasjonaldagen sammen med palestinerne satt dypest spor.
– Der var vi omgitt av mennesker som så på oss med undring og misunnelse – som ønsket, men ikke kunne feire sin egen stat. Det var en spesiell opplevelse, og sitter nok som det sterkeste 17. mai-minnet mitt, sier Gina Lund.
Hvite knestrømper
Selv om verdenssituasjonen vil prege talene over hele landet, er Lund også opptatt av de yngste.
– 17. mai er først og fremst barnas dag, og vi skal fokusere på takknemlighet og glede over det vi har, sier Lund.
Hun husker godt hva hun selv var opptatt av som barn.
– Jeg var veldig spent på om jeg kunne gå med hvite knestrømper, eller ikke. 17. mai på Sørlandet er litt lettere og lysere enn det var i Finnmark, hvor jeg kom fra. Det var ikke alltid vi kunne bruke småsko og nye klaer, og spenningen lå nok mye der, sier Lund
For noen år tilbake holdt hun 17. mai talen i hjembyen Tvedestrand.
– I den talen tok jeg utgangspunkt i hvordan det var å flytte fra Finnmark til Tvedestrand som barn, og jeg fokuserte på tilhørighet og hvor fint det er at alle nordmenn feirer dagen sammen.
Opp grytidlig
Talen for Arendal hadde hun ikke begynt å skrive på da Agderposten intervjuet henne, men programmet for dagen var stort sett klart:
– Jeg starter grytidlig, med det tradisjonelle morgentoget i Tvedestrand klokken 06.00. I bunad! Men siden det er så tidlig kan man stille uten skaut og forkle.
– Etter det spiser vi frokost og kler oss ferdige til barnetoget. Jeg har tenkt å spise frokost hos naboen, men det vet hun ikke enda, sier Lund, med et glimt i øyet.