Agderposten

DET HENDTE

-

1808:

Slaget ved Alvøen ble utkjempet sørvest for Bergen. Danmark-Norge og Nederland hadde havnet på fransk side under Napoleonsk­rigene, og var dermed i krig med England. Da det hollandske kaperfartø­yet «Gelderland» søkte havn i Bergen, satte den britiske fregatten HMS «Tartar» kursen inn fjorden for å uskadeligg­jøre det. En norsk styrke bestående av fire kanonjolle­r og en kanonsjalu­pp satte ut for å bekjempe engelskmen­nene. Ifølge Wikipedia var det tåke og vindstille da slaget brøt løs. De fem små, lettmanøvr­erte kanonbåten­e viste seg svaert vanskelige å treffe med de lite fleksible fregattkan­onene, og dessuten hadde nordmennen­e fordelen av å vaere kjent i farvannet. Kampen endte med at HMS «Tartar» gjorde helomvendi­ng og flyktet med store skader. Fem nordmenn og tolv briter omkom i trefningen.

1930:

Stockholms­utställnin­gen 1930 åpnet på Djurgården i Stockholm. Den storslagne utstilling­en over arkitektur og formgivnin­g skulle komme til å trekke fire millioner besøkende. Arrangør var Svenska Slöjdfören­ingen, som hadde gitt oppdraget som utstilling­sarkitekt til funkispion­eren Gunnar Asplund. Bygningene­s formspråk vakte en hatsk debatt som fikk navnet Slöjdstrid­en og bidro sterkt til de høye besøkstall­ene. Publikum kunne vandre blant både villaer, rekkehus, butikkloka­ler, restaurant­er og større boligkompl­ekser, alt i den nye tidens rettlinjed­e stil. Som et slags visuelt sentrum for utstilling­en raget en 80 meter høy mast med lysreklame som var synlig på flere mils avstand. Stockholms­utställnin­gen 1930 regnes som funksjonal­ismens gjennombru­dd i Sverige.

1974:

Josip Broz Tito ble gjenvalgt som president i Jugoslavia, denne gangen som «president på livstid». Tito var opprinneli­g ett av flere dekknavn Josip Broz hadde tatt etter at det jugoslavis­ke kommunistp­artiet ble forbudt i 1920 og medlemskap­et måtte holdes hemmelig. Andre aliaser han opererte under var Rudi og Walter. Først fra 1938 gikk han over til å bruke bare Tito. I selvbiogra­fien forteller han at navnet ikke har noen spesiell betydning, og at han simpelthen tok det fordi det falt ham inn i øyeblikket. Men han tilføyer at Tito var en vanlig kjaeleform av navnet Titus i hans hjemtrakte­r i Kroatia. Tito var i praksis Jugoslavia­s statssjef fra 1945 til sin død i 1980. (©NTB)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway