Grunnskolen bør være leksefri!

Thore Karlsen skriver i sin kronikk i Agderposten 5/11 at « lekser i skolen bidrar til utvikling av evnen til selvledelse og dermed dyktige og tilfredse medarbeidere i arbeidslivet».

Jeg mener at lekser slett ikke har en slik ensidig positiv dannelseseffekt som Karlsen påstår.

Fravær av et fysisk læringsmiljø på skolen under 8 ukers nedstengning for to år siden bød på store pedagogiske utfordringer. De sosiale forskjellene ble forsterket, ved at de flinke elevene fra ressurssterke hjem fikk god oppfølging hjemmefra og mestret situasjonen med hjemmelekser langt bedre enn sine medelever fra mindre møblerte hjem og medelever med innvandrerbakgrunn.

Med disse erfaringene i minne er tida (over-) moden for å diskutere ei omorganisering av skolehverdagen, leksepraksisen og opplæringa.

Det er kanskje slik forskerne Frode Olav Haara og Eirik S.

Jenssen Høgskulen på Vestlandet skriver i en kronikk i VG i mai 2018 at «lekser er så sterkt knyttet til tradisjon og rutiner, at en gjerne ikke stiller kritiske spørsmål ved dem?», hvorfor de blir gitt, hva som blir gitt i lekser og «hvordan leksene harmonerer med resten av opplæringen?»

Men det er ikke slik at bare man kutter ut lekser og fortsetter undervisningen som før, så blir motivasjonen og læringsutbyttet automatisk forbedret. Skolene må tenke nytt om undervisning, helhetlig opplæring og arbeidsmåter.

Den enkelte skole kan i dag velge å organisere opplæringen uten å gi elevene lekser. Læreplanen angir kompetansemål for opplæringa og gir skolen ansvaret for undervisningen og læringa.

Skoleeier/rektor kan ikke pålegge den enkelte lærer å opprettholde en praksis med hjemmelekser. Det bør være rom for kritisk refleksjon over egen praksis hos den enkelte lærer. Læreren må ta tydelig ansvar for at oppgavene er tilpasset den enkelte elev. Og lærerens metodefrihet bør være reell.

Skoler som har innført en «leksefri praksis» forbyr ikke sine elever å jobbe med skolearbeid hjemme. Deler av skolearbeidet og opplæringa krever selvsagt en viss mengdetrening og det er en misoppfatning at leksefrie skoler ikke vektlegger repetisjon og mengdetrening.

For den nysgjerrige og vitebegjærlige elev, og for den som god leser og regnemester vil bli, er det selvfølgelig fullt mulig å øve og gjøre skolearbeid hjemme.

Leksefrie skoler opprettholder både faglige, sosiale og personlige krav til barns utvikling slik at den enkelte elev opplever mestring.

Stofftrengselen i skolehverdagen er reell. Men dyktige rektorer/lærere evner å redusere tidstyvene og organisere skolehverdagen slik at god læring finner sted, uten å basere dette på hjemmelekser.

En omfattende forskningsrapport fra Kunnskapssenteret (2017) viser at lekser og tidspress er sentrale faktorer som skaper negativ stress, særlig hos jenter i ungdomsalder. Lekser stjeler tid, virker negativt inn på søvnkvalitet, fysisk velvære og sosiale liv.

Det er et faktum at sosial ulikhet reproduseres i utdanningssystemet vårt. Det skjer blant annet gjennom den tradisjonelle leksepraksisen, hvor dårlig tilpassede lekser blir gitt med utgangspunkt i at alle foreldre er, eller burde være, positive og ressurssterke. Men slik er dessverre ikke virkeligheten.

Ifølge psykolog Melinda Henriksen har lekser en negativ påvirkning på trivsel, motivasjon, selvfølelse og relasjoner i familien.

SSB-forsker Marte Rønning konkluderer med at lekser har liten eller ingen læringseffekt for de aller fleste elevene. For de som gjør det dårligst på skolen er leksetvangen til og med ødeleggende, særlig for de elevene som kommer fra «ressurssvake» hjem. Hun fastslår også at skoler som er leksefrie oppnår bedre målbare resultater både lokalt, fylkesvis og nasjonalt.

Fravær av lekser fører altså ikke til mindre læring og dårligere resultater.

Dersom det stemmer at lekser er skikkelig viktig for barns læring ville vi sett et skille i samfunnet mellom folk som gjorde lekser som liten og de som ikke gjorde det, samt mellom land som har mye og lite lekser. Men dokumentasjon som underbygger en slik påstand er vanskelig å spore opp.

Elever som ikke er blitt påtvunget lekser i sin grunnskoleopplæring har blitt like selvstendige, dyktige og tilfredse medarbeidere i arbeidslivet som de som har blitt påtvunget lekser.