Det er noen utfordringer med fortetting i Arendal
Som byggmester og utbygger har jeg jobbet en del med fortetningstomter. Jeg vil fortsette med det, men ser noen utfordringer når det er snakk om så store boligbehov på kort tid.
i høring til arealdel funnet behov for hele 4.000 boliger fram til 2030. Kommuneplanens arealdel pkt. 7.12 viser et utarbeidet estimat på boligreserver i Arendal kommune basert på overordnet arealstrategi.
Arendal kommune har Beregningene som presenteres
viser at Arendal har en urealisert boligreserve i ulike planfaser på 13990 boliger. Metoden man har benyttet for å komme fram til dette tallet på er ved å se på kommunes regulerte boligområder og deretter se på hva som totalt er mulig å bygge innenfor disse planene, sett opp mot det som faktisk er utbygget.
ligger det arealer man teoretisk kan plassere ut tusenvis av fortettingsboliger. I tillegg kommer hele planer som enda ikke er påbegynt, gjenstående tomter i pågående utbygginger og planer som det jobbes med å realisere. Av dette estimatet på 13.990 er hele 8.623 boliger teoretisk fortetting. For å realisere dette teoretiske estimatet må altså (alle) dere med litt større tomt og ubebygd arealer i nabolaget deres forvente en
Mellom disse tallene
fortetting som muliggjør opp mot hundre prosent utnyttelse av reguleringsplanen der dere bor.
utbygger har jeg jobbet en del med fortetningstomter. Jeg vil fortsette med det, men ser noen utfordringer når det er snakk om så store boligbehov på så kort tid. Det som ofte kjennetegner søknadsprosessene rundt fortettingstomter, er konfliktnivå mot naboer, velforeninger, innsigelser fra stat/kommune, krav om rekkefølge, mangel på strømkapasitet, vann/avløpskapasitet, vei/veiretter, utsikt/innsikt, gjerder, byggehøyder/bredder, antall boliger, parkering, omtegninger, visualiseringskrav osv.
Som byggmester og
er mange, kompleksiteten er forholdsvis stor, og risikoen for avslag eller endringer som gjør tiltaket ulønnsomt i prosessen er tilsvarende stor. Som byggmester er det oftest slik at det er mer lønnsomt å jobbe med ferdige tegninger i snitt og plan enn lange ublekede lerret.
Kommunens fremmer forslag
til nytt plankrav for mer enn 1 bolig/fritid/tomt i uregulert område, som betyr at alle tiltak med mer enn en bolig vil kreve en reguleringsplan, mot dagens 2 boliger. Ved å stramme til denne bestemmelsen ytterligere vil man heve listen for tiltak. Her kunne kommunen/politikerne med fordel gitt denne beslutningen til byggesaksavdelingen og sagt at plankravet kommer etter 4 enheter. Det ville gjort en del tiltak/fortetting raskere og mindre byråkratisk.
fører fortetting til at ting stopper helt opp. Min påstand er at om kommunen skal klare å oppnå sin målsetting om økte skatteinntekter som følge av økning i boligbygging/tilflytting, så må det åpnes opp for nye boligområder sammen med industri og næring. Man vil ikke klare å fortette i et volum som klarer å bosette alle forventede tilflyttere.
Av og til
for satsing på byutvikling og sentrumsnære leiligheter utfyller behovet for boligområdene
De gode argumentene
rundt byen. Her er det Ole Brumm – ja takk begge deler.
her at jeg er helt partisk som forslagsstiller til boligområdene Vestre Mørfjær og Kloppeheia på Saltrød, men jeg vil likevel hevde at argumentet mitt står seg. Arealmessig vil større bolig og industri/næringsfelt endre og delvis og stedvis helt ødelegge opprinnelig natur. Det må erkjennes, slik alle etablerte felt/ tomter der man bor, kjører og handler alle sammen en gang ble.
Jeg legger til
rundt nye arealer som bygges ut er mange og blir for mye å gå inn på her, men meningene og prosessen for å få best mulig resultat og få fram gode avbøtende tiltak og de beste prosjektene har jeg stor respekt for.
Vektingen av interessene
man naturligvis fortette og jobbe for å utnytte arealene som kan fortettes. Men dette er tidkrevende prosesser der økonomi sett opp mot risiko vurderes nøye når marginene er presset. Man vil sannsynligvis oppleve at utbyggere vil vente med å bygge ut fortetting til tomte- og boligpriser går betydelig opp og lønnsomheten forsvarer risiko og investering.
Som utbygger vil
medvirke til at Arendal kommune ikke klarer å tilby det varierte tomtebehovet de neste 7–8 årene for å bygge de 4.000 boligene som våre nye naboer trenger. Kommunen jobber mye med dette og jeg håper politikere og Statsforvalter sammen med kommunen vil legger til rette for utbygginger som harmonerer med tilflyttingen som kommer, og utfyller fortettingen og byutviklingen som også kommer.
Sekundært kan dette
måtte lete etter ledige boliger, og det kan raskt bli slik at de finner dem i andre kommuner lenger bort fra arbeidsplassen i Arendal enn det som for kommunen er økonomisk og for samfunnet ellers er bærekraftig gunstig – dersom det ikke gjøres nødvendige tiltak de neste årene.
Tilflytterne vil alle
Daglig leder Byggpartnere AS, Arendal