Private barnehager har – og skal fortsatt ha – konkurransedyktige pensjonsordninger

Fortellingen om at PBL ikke vil gi barnehageansatte like gode pensjonsvilkår som kommunale barnehager, er like meningsløs som den er feil.

Private barnehager har i dag tilbud av minst like høy kvalitet som kommunale barnehager.

Skal private barnehager fortsatt være i stand til å konkurrere om de beste ansatte, er de avhengig av å kunne tilby like gode lønns- og pensjonsvilkår. Det har de i dag. Og det skal de ha også i fremtiden.

I to innlegg i Agderposten tegner politikere fra Rødt og SV et misvisende bilde av ordningene i PBLs tariffområde og bakgrunnen for barnehagestreiken.

Pensjonsutbetalingene som følger med de ansattes arbeidsforhold, består av to deler: En stor del som kalles tjenestepensjon og en mindre del som kalles Avtalefestet pensjon (AFP).

Tjenestepensjonen i PBL er bransjens aller beste. Det spares 7 prosent (8,07 prosent for kvinner) til alderspensjon. Ordningen er livsvarig og kjønnsnøytral, og Storebrands beregninger viser at den vil gi atskillig bedre ytelser enn den offentlige tjenestepensjonen.

For de yngste ansatte, med lang opptjeningstid, vil forskjellen utgjøre mange titalls tusen kroner i året, i høyere utbetaling av tjenestepensjon til dem som har jobbet i en PBLbarnehage.

Så er vi enige om at PBLs AFPordning, som i dag er en ren tidligpensjonsordning, er moden for en modernisering.

Men mens fagforeningene under konflikten forsøker å fortelle en historie om at PBL ikke ønsker å gi de ansatte livsvarige og gode ordninger på nivå med det de får i andre barnehager, går det fram av dokumentasjonen fra årets tarifforhandlinger at PBL har foreslått følgende:

«Dagens AFP videreføres fram til reformert AFP er avklart, per nå antatt i hovedoppgjøret 2024. Deretter fremforhandles en framtidig helhetlig løsning for AFP og tjenestepensjon. Den skal også være konkurransedyktig med ytelsene i kommunale barnehager.» Hovedårsaken til at meklingen i årets oppgjør ikke førte fram, er at fagforeningene har stilt krav om at PBL fra 2023 avvikler sin egen AFP-ordning og går inn i fellesordningen for privat AFP.

En slik overgang ville hatt en engangskostnad på mer enn 1,4 milliarder kroner. Dette er alene over en milliard kroner mer enn et lønnsoppgjør på nivå med kommunal sektor ville kostet.

Dette kravet ville det være uansvarlig av PBL å akseptere.

* For det første ville engangskostnaden hatt fatale følger for mange barnehager som allerede sliter med å få endene til å møtes. Hvert år går én av tre private barnehager med underskudd.

* For det andre er det høyst uvisst hvordan fellesordningen kommer til å se ut etter at NHO og LO er ferdig med reforhandlingen om den, sannsynligvis i 2024.

* Og for det tredje ville kravene skapt en skjevfordeling av pensjonsytelser som ingen i sektoren vil mene er rimelig.

Fagforeningene i sektoren hevder at de streiker for lik pensjon, uavhengig av hvilken barnehage den ansatte jobber i.

Dette er et krav som vi også kunne stilt oss bak.

Men realiteten i kravet er det motsatte. En lik AFP på toppen av en mye bedre tjenestepensjon ville gitt ansatte i PBL-barnehagene vesentlig bedre vilkår enn det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager.

Det har ikke barnehagene rygg til å bære.

Administrerende direktør PBL ( Private Barnehagers Landsforbund)