Noen husker ennå Danmarksturen med reketråler i kuling i 1946 og den tragiske kullseilingen med speidersluppen i 1969. Heldigvis har Hisøy historielag mange gilde minner også i årets bok.
Denne artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Agderposten, og er derfor ikke fri og uavhengig journalistikk. Artikkelen er laget av en ekstern bidragsyter. Vi har funnet innholdet interessant for våre lesere, og publiserer det derfor redigert og tilrettelagt av redaksjonen. Det betales ikke honorar for slike artikler.
I forbindelse med en av de mange lanseringene av Hisøy Historielags nye bok, Hisøyminner, blir temaet på årsmøtet den 17. nov. musikk og speiding på Hisøy.
Marie Tveiten og Liv Marit Frivold har skrevet et flott stykke om Hisøy gutte- og pikespeidere samt fått med mange bilder både fra Hisøy speidermusikk korps og Hisøy musikk korps.
Historielaget inviterer alle som tidligere har vært innom musikk eller speiderlivet på Hisøy i en eller annen form til å møte opp på historielagets møte i Hisøy Menighetshus. Ta med gamle foto eller annet fra din tid som speider eller musiker. Dette blir gøy. Alle velkommen!
Litt klipp fra Hisøyminner:
1. Hisøy speidertropp
Hisøys første speider tropp ble startet 21. september 1940, et tidspunkt da det så som mørkest ut i Norge. Tilslutningen ble likevel stor både fra guttenes og foreldrenes side. Det var ildsjelen Magnus Berg, skolestyrer på His skole, som dro det hele i gang.
Det er mange i dag som kan huske den store Danmarksturen i 1946. Med 45 speidere fra Hisøy dro Magnus Berg sammen med den erfarne og dyktige skipperen Asbjørn Gill med reketråleren,
til Hirtshals. På nedturen blåste det kuling fra vest, og skipperen måtte sette ned farten slik at propellen fikk vann på bølgetoppene. De minst sjøsterke ble kommandert under dekk, men der var det ikke plass til alle!
Underveis passerte de en tysk mine, men skipper Gill bare smilte av det. Han hadde vært ute for verre saker. Hele historien kan du lese i Hisøyminner.
Beisland fikk sitron
Lærer Harald Frivold og skoleinspektør Magnus Berg var to ildsjeler. Et lite referat fra troppsmøtet 2. april 1968 forteller:
Sjøspeiderne
I 1964 mottok 1. Hisøy en flott speiderslupp fra Lions Club i Arendal. Båten ble bygd på Helle båtbyggeri og deretter ferdigstilt i en kommunal garasje på Kirkeveien. Før sjøsetting måtte båten lakkes, utstyres og ny ballast støpes inn. Arbeidet ble utført av blant andre Nils Øyvind Johannesen og Alf Dannevig. Sluppen ble sjøsatt den 22. mai 1966 på Bentzens Kran (Kolbjørnsvik Verft & Slipp).
En loggbok for sluppen ble nøyaktig ført for hver tur med dato, seilingsrute, værobservasjoner samt en lengre beskrivelse av turen. Første sommeren ble det loggført 20 turer. Mannskap det første året var: Pål Alm-Paulsen (oftest referent og hovedansvarlig), Alf Dannevig, Svein Terjesen, Nils Øyvind Johannessen, Halvdan Johannessen, Ørnulf Forsberg og Åge Johansen.
Etter hvert kom flere andre med. Et klipp fra loggboken den 11. juni 1966 ført av Pål AlmPaulsen forteller at været var fint og vindforholdene bra, og som oppsummering skriver han:
En tragedie
Den 8. juli 1969 dro tre av de mest erfarne speiderne, Nils Øyvind Johannessen (24 år), fetteren Halvdan Johannessen (25 år) og Pål Alm-Paulsen (21 år), ut på seiltur med sluppen. Alle tre var medlemmer av Hisøy Roverlag og hadde vært aktive i speideren og musikken siden de var barn.
Da de dro ut, var det skyfritt og en nordvestlig vind som tiltok utover ettermiddagen. Antagelig har et sterkt vindkast medført at sluppen kullseilte. Da guttene ikke var kommet hjem ut på morgenkvisten, ble leting og undersøkelser satt i gang, men uten resultat. Politiet ble så varslet, og det ble iverksatt en omfattende leteaksjon.
Agderposten skriver 11. juli 1969:
Ulykken ble dekket både gjennom Dagsrevyen og i landsdekkende aviser. De påfølgende dagene blåste vinden kraftig i nordvestlig retning, og søket ble først konsentrert om områdene opp mot svenskekysten. Det ga ikke resultat, og det ble derfor søkt videre sørvestover.
Etter todøgns søk ble sluppen funnet av kanonbåten 17– 18 sjømil sør for Oksøy. Sluppen lå med kjølen i været og med full seilføring. En av guttene ble funnet, de andre to var borte. Det ble lett videre etter de to, men snart meldte Sjøredningssentralen i Kristiansand at det ikke lenger var håp om å finne overlevende. Alle søk ble derfor avsluttet. Speiderbevegelsen hadde mistet tre flotte gutter.
Mer om denne historien kan du lese i Hisøyminner.
Hisøydagene
4. januar 1959 ble Hisøy Pikespeider Musikkorps stiftet av Gunnar W. de Presno. Han var speiderleder, samt musikant og formann i Hisøy speidermusikkorps. Hisøy fikk antagelig landets første musikkorps med bare jenter, men ble noen år senere et blandet korps med jenter og gutter.
På 60-tallet ble ny inntektskilde etablert: Dette arrangementet var i mange år den aktiviteten som ga mest penger, og den var en stor begivenhet på øya. Underholdning ble leid inn, og det ble solgt forskjellige slags lodd, hjemmelaget ertesuppe og mye mer. Korpset spilte, og et fantasi- tog startet fra Sofie Olsens butikk. Den av deltakerne som hadde beste antrekk, fikk premie. Einar Jørgensen var fast konferansier fra planet på en lastebil. Det var fotballkamp mellom Hisøy formannskap og mødre foreningen, begge lag i flotte kostymer. Tenk dere damer i voksen alder spille fotball mot nesten bare menn mange år før jenter fikk lov til å spille den slags ballidrett!
Etter at Gunnar de Presno trakk seg i 1982 overtok Eivind Neset en kort periode før Erik Yggeseth ble fast dirigent fra 1982 til 1985. Trygve Olsen jr. stilte sporty opp ved behov.
Slagordet; En gang speider – alltid speider, ligger i ryggmargen til mange av de som i dag er eldre. Kanskje vi også kan føye til; En gang musikant alltid musikant.
Mange har hatt gleden av det å lære seg noter og blåse noen toner. Noen spiller fortsatt i korps. Finn Jonassen spilte i over 60 år og Turid Evensen er fremdeles musikant i Flosta veterankorps. Takk til ledere, speidere og musikanter!
Hisøy Musikkorps fortsatte med øvelser og spilleoppdrag i mange år. 17. mai 1995 spilte korpset for siste gang, og samme høsten ble det lagt ned. Dermed var en viktig epoke over, og Hisøy har ikke senere hatt sitt egen musikkorps.