Skal vi vite eller synse om boplikten?
Hvis Thore K. Karlsen er synsk, burde han ha gjort oss oppmerksom på det tidligere.
I politiske prosesser er det fornuftig å ha god nok kunnskap om sakene som skal behandles. Noen politikere har bestemt seg på forhånd, og synes det er unødvendig å få vite mer. Thore Karlsen fra Arendalslista mener at andre må bestemme seg før de får kunnskapen de – og han – har etterlyst.
Thore Karlsen fra Arendalslista (tidl. Hovelista) fortsetter sin utrettelige kamp mot boplikt. I andre debatter er han ofte rask med å etterlyse faktagrunnlag og analyser, noe som er naturlig ut fra hans fortid som forsker. Desto mer overraskende er det at han velger å se bort fra at mer kunnskap kan gi bedre beslutninger. Denne måten å debattere på gjør det kanskje lettere å argumentere, for det er ikke noen irriterende fakta som forstyrrer. Hvor fornuftig det er, kan man derimot spørre seg – eller Karlsen – om.
I sitt foreløpig siste innlegg om saken krever han igjen at jeg skal klargjøre SV´s syn på ulike sider av boplikt. Det er riktig at han har bedt om dette før, men jeg føler meg ikke særlig truffet av at han karakteriserer mine tidligere svar som ulne. Årsaken er at disse spørsmålene skal belyses i den saken som skal komme. Det har jo allerede vært en sak oppe om boplikt i år, der bystyrets enstemmige vedtak 29.09.22 – inkludert Karlsens stemme – ble:
Arendal bystyre ønsker å få saken tilbake til ny behandling. Til denne behandlingen må det legges fram grunnlagsmateriale som viser utviklingen geografisk fordelt for antall boliger hvor det ikke er noen registrert bosatt for perioden etter at boplikten ble opphevet. Det bør også gå fram hvor mange som er overtatt ved arv. Dette som et grunnlag for å vurdere den geografiske og saklige avgrensingen.
Dette var for øvrig etter forslag fra undertegnede i komité for samfunnsutvikling. Når man da ser hvilke spørsmål Karlsen krever svar på SVs holdning til:
Skal boplikten omfatte hele kommunen?
Skal den bare omfatte de kystnære boligene i 100-metersonen?
Skal den bare omfatte nye boliger
Skal den bare gjelde ved kjøp av bolig eller skal den også omfatte familie som arver?
så ser en at dette altså er noe vi vil ta stilling til når vi har et bedre kunnskapsgrunnlag på bordet.
Det er heller ikke riktig som Karlsen skriver, at «Krafft Myhrens parti (SV) har valgt å flagge boplikt og bomring som sine viktigste lokale programposter i valgkampen til kommunevalget i 2023.» Det kan jeg si med hånden på hjertet, ettersom vi ikke har gjort ferdig dette programmet ennå.
Det er selvsagt mulig at dette vil bli sant i framtiden, og at Karlsen er synsk, men i så fall burde han ha gjort oss oppmerksom på det tidligere. Slike egenskaper kunne jo kommet kommunen til nytte i mange sammenhenger.
Karlsen mener også at jeg tar feil når jeg skriver at boplikten har økende oppslutning, og viser til antall kommuner som har boplikt har sunket fra 45 til 42 fra 2019 til 2020. I 2020 gikk vi også fra 426 til 358 kommuner i Norge, så prosentvis er det vel faktisk en økning.
Det viktigste poenget er imidlertid at jeg skrev om mitt inntrykk av utviklingen i Arendal. Og ut fra det inntrykket vil det være lurt av Karlsen å gå inn for boplikt hvis han ønsker en ny periode i bystyret.
Så er det helt greit at Karlsen er uenig med meg i bompengespørsmålet. Og også at han spør om hvem den er ønskelig for. Som svar på det velger jeg å sitere mitt forrige innlegg:
Mindre bilbruk gir mindre forurensing, tryggere trafikkbilde og bedre folkehelse. Veinettet kan også utformes bedre ved hjelp av penger som tas inn på den måten, og ikke minst ved hjelp de pengene staten da blir villig til å spytte i. Det er også mulig å bruke inntektene til å øke kollektivtilbudet dersom ikke staten stiller seg i veien for det, og bompenger kan brukes for å styre trafikkstrømmen bedre.
Etter mitt syn vil denne utviklingen være til glede og nytte for de fleste, men som sagt: Det er lov å være uenig.
Bystyrerepresentant Arendal SV