Arendal kommune, ikke ta fra meg losen min!

Arendal kommune og Bufdir har i 3 år spleiset på en Losstilling rettet mot unge voksne på ettervern. Denne er nå fjernet med et pennestrøk i neste års budsjett.

Jeg er en av ungdommene som har betalt en høy pris for å være prisgitt et velferdssystem som noen ganger har gjort mer skade enn nytte. Losen min, som nå har mistet jobben sin, har fungert som en bru mellom et oppstykket hjelpeapparat og hverdagslivet mitt. Han har vært en buffer mellom meg og et samfunn bygget på mistillit til dem som faller utenfor.

Jeg blir snart 19 år, og halve livet har jeg strevd med å fungere i skolen. Det har ikke vært mangel på folk som har forsøkt å hjelpe innenfor hver sine smale ansvarsområder. De har gjort så godt de kan, men jeg sitter likevel igjen med PTSD fra langvarig stress og press fra ulike hold. Jeg får ikke sove og jeg klarer ikke våkne. Sånn har jeg hatt det så lenge jeg kan huske.

Jeg forstår ut fra måten jeg

blir møtt på, at mange tror at det handler om at jeg rett og slett må ta meg sammen. De fleste har nok tenkt at det «bare» er å legge seg tidligere og legge fra seg telefonen. Jeg har prøvd «alt», og det eneste jeg noen gang har ønsket, er å ha et vanlig liv som alle andre. Å være ute i dagslys, spise lunsj med venner, få en utdanning og en fremtid. At det skulle være en plass til mine evner også, til tross for mine behov.

Samfunnet er ikke lagd for meg. Det er rigget for å ha mistillit til sånne som meg. For å oppnå tillit slik at hjelperne jeg er avhengig av forstår at utfordringene mine ikke er selvpåført, og at jeg faktisk ønsker å bidra, trenger jeg at de forstår historien min. Jeg trenger at de forstår at det å ikke mestre grunnleggende ting som alle tar for gitt, samtidig som jeg har blitt mistrodd og misforstått, har skapt traumer som jeg strever med i dag. Mer mistillit skaper nye traumer.

Det er krevende å gå fra å være barn i barnevern og BUP, til å regnes som voksen i DPS og måtte lære meg NAV. Da trenger jeg losen min. Jeg trenger en person som oversetter fagspråk, kjenner meg, og verner meg fra mistillit. En som har rom til å finne veier å gå sammen med meg mot et meningsfullt liv.

Arendal kommune – ikke fjern losen min. Ansett flere folk i fleksible stillinger utenfor behandlingsrommene. Det er slike folk vi trenger.

Agderposten vet hvem innsenderen er, men har etterkommet ønske om anonymitet i dette tilfellet.