Kan penger fri oss fra «klimahelvete»?
Blekket på slutterklæringen fra klimatoppmøtet i Egypt var knapt tørt før store mengder snø, regn og sterk vind slo innover oss.
* vi alltid hatt. Mye, tung og våt snø kommer minst et par ganger hver vinter, selv om det fortsatt ser ut til å komme overraskende på Agder Energi.
Sammenhengen klimatoppmøtet
*
Slikt vintervær har mellom
og de siste dagers uvær blir derfor mest symbolsk. Likevel vet vi at klimaendringene vil gi oss enda mer villere vær, med de problemene det alltid skaper for strømforsyning og trafikkavvikling. De økonomiske konsekvensene av at vi ikke tilpasser oss klimaendringene godt nok er også store. Materielle skader forårsaket av stormer, flommer og ras er av Finans Norge beregnet til ca. 30 milliarder kroner de siste ti årene.
Tilpasning til klimaendringer
*
kan imidlertid bare dempe symptomene. Årsaken er det viktigere å gjøre noe med. Derfor var det skuffende at ikke representantene for verdens nasjoner klarte å bli enige om stort mer enn det samme som året før på klimatoppmøtet som ble avsluttet på overtid i Egypt søndag.
I slutterklæringen gjentas
* målene i Parisavtalen fra 2015 om å holde den global oppvarmingen godt under 2 grader, og jobbe for å begrense den til 1,5 grader. Verdens land oppfordres til å «fase ned» bruken av kullkraft uten fangst og lagring av CO2. Ineffektive subsidier til fossil energi skal også «fases ut».
* formulering som på fjorårets klimatoppmøte i Glasgow. Utslipp fra forbrenning av olje er ikke nevnt i slutterklæringen. Det er neppe nok til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
Dette er samme
* FNs generalsekretær, António Guterres, verdens ledere med å si at «vi er på full fart mot klimahelvete». Han betegnet klimaendringene som «en
På forhånd advarte
krise av bibelske proporsjoner». Selv det var altså ikke nok. Vi slutter oss til skuffelsen som både Norges forhandlingsleder, klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), og representantene for EU-landene uttrykte over at ikke mer forpliktende utslippsreduksjoner ble vedtatt. Vestlige land, og mange miljøorganisasjoner, hadde håpet at landene i år ville gå lenger.
Et stort gjennombrudd
* oppnådde derimot sammenslutningen av verdens utviklingsland. Beslutningen om å opprette et fond som skal sikre såkalt «tap og skade» for sårbare utviklingsland som rammes av klimaendringene, er historisk. Noen konsekvenser av klimaødeleggelser er umulig i tilpasse seg eller unngå, slik vi kan på mange områder i vår del av verden. Det er ikke enkelt for Maldivene å tilpasse seg stigende havnivå eller for Pakistan å hindre oversvømmelser forårsaket av ekstreme regnmengder.
* enorm. Verdien av skader i utviklingsland forårsaket av klimaendringer kan i 2030 beløpe seg til 5.800 milliarder kroner årlig, har forskere ifølge NTB tidligere anslått. Slike utsikter kan forhåpentligvis også bidra til at det nye internasjonale klimafondet setter fart i forhandlingene om utslippsreduksjoner. Penger er et språk alle forstår.