Agderposten

Ja til utvikling av næringsliv­et i Froland kommune

- Siw Hagane Haslemo, Oddvar Haslemo, Stian Belland

annet om fordeling av goder og byrder med alle fordeler og ulemper det måtte innebære. Vi regner med at alle medlemmene i kommunesty­ret i Froland vil det beste for alle innbyggere i kommunen vår. Som kommunesty­remedlem er man ansvarlig for å ivareta samfunnsut­viklingen i hele kommunen.

Politikk handler blant

er tilrettele­gging for etablering av nye arbeidspla­sser, som deretter gir økte skatteinnt­ekter. Uavhengig av hvor vi bor i Froland, ønsker vi et tilfredsst­illende tjenesteti­lbud som gode barnehager, skoler, helsetjene­ste og eldreomsor­g. Kommunen trenger økte inntekter for å tilby dette.

Blant viktige saker

det er viktig å utnytte de muligheten­e vi har. Ved å etablere en energipark i Froland ved det eneste kraftknute­punktet i Østre Agder, kan vi få en rolle i det grønne skiftet, og i den samfunns- og næringsutv­iklingen som følger av dette. Virkningen­e av en etablering på Bøylestad vil òg ha positiv effekt videre østover i Agder, eksempelvi­s i Åmli, Vegårshei

Det er nå

og Gjerstad. Ikke minst vil det bidra til en mer balansert vekst mellom kyst og innland i Østre Agder. Det er et samfunnsan­svar å legge til rette for det grønne skiftet, og vi stoler på våre politikere som samfunnsby­ggere.

nok blitt fokusert mye på at skog vil bli hogd ned på Bøylestad hvis man lager næringspar­k. Det stemmer, skog må hogges ned for at energipark­en skal la seg realisere. Vi må likevel ikke glemme at arealet som er brukt til industri på Bøylestad allerede i dag er et av Frolands største industriom­råder. Bare den store tomta til sentralnet­tstasjonen er like stor som området til Froland fengsel.

Det har naturlig

siste tall for Froland kommune kommer det fram at landareale­t er 588,4 km2. Næringsare­alet på Bøylestad er pr. i dag 1,8 km2. Dette tilsvarer igjen 0,3 % av landareale­t i Froland. Hele 80,5 % av kommunen vår er skog. Med andre ord, hvis man ser arealbruke­n til næringspar­ken i sammenheng med skogsområd­er totalt, er det et for

I Agder fylkeskomm­unes

svinnende lite areal som blir brukt, og vi vil alle ha mulighet til å fortsatt gå tur i skogen, også på Bøylestad.

nye nettstasjo­nene til Agder Energi og Statnett, vil nettselska­pene legge beslag på områder om lag like store som hele industriom­rådet på Blakstadhe­ia. En etablering av energipark­en vil kunne skape enda større ringvirkni­nger for Froland enn industriom­rådet på Blakstadhe­ia gjør.

Med de planlagte

øvrig et godt eksempel på en etablering skjermet fra bolighus, men allikevel i kort avstand til store boligområd­er på Blakstadhe­ia.

Fengselet er for

samfunnsme­ssig viktig sak må man selvfølgel­ig ta hensyn til naboperspe­ktivet. For et kommunesty­remedlem blir det imidlertid etter vår mening feil om naboperspe­ktivet blir det styrende argumentet for konklusjon­en. Til det er saken for kompleks, og den vil på sikt kunne ha betydning for tjenesteti­lbudet til alle Frolands innbyggere. Det kan kanskje være fristende for en kom

I en slik

munestyrep­olitiker å tenke at det er trygt og godt slik man alltid har hatt det. At utvikling kan føre til uheldige konsekvens­er, og misfornøyd­e mennesker som man er tvunget til å forholde seg til i ulike sammenheng­er.

eksempel møte dem på butikken, på Kringla, i menigheten­e, og ikke minst på sosiale medier. Folketalle­t i Froland er på ca. 6.100 personer, og vi må tro at de som ikke ønsker tilrettele­gging for arbeidspla­sser og Bøylestad Energipark, er i stand til å skille sak og person. Et mindretall mennesker bør ikke legge føringene for en hel kommunes næringsutv­ikling.

Man kan for

prosjektet gjennomfør­es på en så hensynsful­l måte som mulig, både med tanke på naboer og naturmangf­old. Kommunesty­ret vil som regulering­smyndighet være delaktig og en sentral premissgiv­er i detaljregu­leringen, og har derfor formell styringsmu­lighet til å sikre at hensynene til naboene og naturen ivaretas på best mulig måte. Bøylestad er et kraftknute

Så må selvfølgel­ig

punkt. Sier man nei til kraftkreve­nde industri her, sier man egentlig ja til nedbygging av areal til krafttrans­port ut av kommunen. Det tjener verken naturen eller kommunen på.

Ifølge Agder fylkeskomm­une

har kun 32,9 % av befolkning­en i Froland arbeidsste­d i egen kommune. Froland er med det en av kommunene i landet med minst arbeidspla­sser for sine innbyggere. En etablering av energipark­en vil kunne gi mindre utpendling, og et bedre skattegrun­nlag som kan finansiere kommunens tjenesteti­lbud.

det, har kommunesty­remedlemme­ne nå et ansvar for å tilrettele­gge for dette prosjektet, og samtidig sikre at det skjer på en hensynsful­l og forsvarlig måte. Kommunesty­ret må vite at det er mange som er positive til næringspar­ken, og med det, den best mulige utviklinge­n for alle Frolands innbyggere.

Slik vi ser

Froland

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway