Navneforvirring førte dem hit – nå har hun skrevet om 1.500 andre navn
Østerå i Tvedestrand har navnet sitt etter elva – eller å-en – som renner ut i bukta. Men har det vært en Vesterå i distriktet? Og eventuelt hvor er det?
Det er et av spørsmålene Solveig A. Røvik, forlagssjef og driver av antikvariat i Tvedestrand, har syslet med de siste årene. Hun mener hun har funnet svaret. Hun har i alle fall funnet svaret på mange andre begrunnelser for mange andre stedsnavn, forteller hun i en pressemelding fra forlaget.
Godt over 1.500 navn er beskrevet i det bokverket som snart er ute på markedet. «Steder og stedsnavn i Tvedestrand» er blitt en bok på nesten 500 sider, full av historier om stedsnavn og krydret med både nye og gamle bilder.
Selv om hun har flere års erfaring som forlagssjef, først i Bokbyen forlag og nå i Bokhuset Forlag, er det første gang hun står oppført som forfatter. Som fotograf i boka har hun med seg mannen Jarmo Øystein Røvik. I tillegg har hun brukt lokalkjente fra alle deler av kommunen, samt det som finnes av lokal litteratur.
– Jeg startet med Oluf Ryghs «Norske Gaardsnavne» fra slutten av 1800-tallet hvor mange av gårdene i Tvedestrand er beskrevet. Videre har jeg gått gjennom stort sett alt av hva som er gitt ut av lokal litteratur. Et par særoppgaver fra videregående skole har også gitt meg interessante opplysninger, forteller hun.
Hun registrerer at både industri og institusjoner ofte har gitt navn til ulike steder.
– Vi har blant annet et sted på Rota som har navnet Fattighusjordet. Det er selvfølgelig på grunn av at det var et fattighus der. Ellers er det mange navn rundt i kommunen som heter noe med sag, mølle eller kvern.
Dette viser hva slags industri som var dominerende i området, forteller hun.
Det var også navneforvikling som gjorde at Solveig Annette Røviks slekt i sin tid kom til distriktet. Hennes oldeforeldre bodde på Voss og så fikk oldefaren jobbtilbud på noe som het Christiania Uldvarefabrik.
– Min oldemor ville gjerne til mer sentrale strøk og det ble til at min oldefar takket ja til stillingen. Det viste seg at jobben slett ikke var i hovedstaden, men ved Christiania Uldvarefabrik på Gjeving. Derfor kom slekta hit og nå er det fjerde generasjon som har tilhørighet her på Bergøya ved Gjeving, forteller hun med et smil.
Hva så med Vesterå? Var det en elv eller bekk som ble kalt for Vesterå?
– Det viste seg at Møllebekken i sentrum var Vesterå før den fikk navnet Møllebekken. Det er igjen et eksempel på at industrien gir navn til steder og elver, forteller hun.