Fra øst til vest
Hva er det de ikke får til, Arendal Historielag. Mellom to permer ligger den 27. utgaven av årbøker klar, og inneholder både fagartikler og minneartikler med hovedvekt på 1800- og 1900-tallet.
Historielagenes årbøker er en blanding av lettere stoff, der hvor folk forteller om stort og smått etter sine egne minner til profesjonelt stoff.
Slik er det også med denne utgaven. I bokas første artikkel forteller Terje Bodin Larsen om den østerrikske kunstneren Johann Michael Sattler som ufrivillig tilbrakte fire måneder i byen etter at skipet som skulle bringe ham og familien fra København til Holland, og måtte søke nødhavn i Arendal etter et forlis.
Artikkelen er rikt illustrert av kunstnerens arbeider.
Mange forbipasserende legger merke til det sydlandske murhuset på Tyholmen. Huset skiller seg fra de andre trehusene, og det ser ut som det ligger ved en kanal i Venezia, og ikke i en bukt i Arendal, forteller Hilde L. Austarheim.
Og her finner vi artikkelen om Tyholmen. Mange har nok vandret i dette spesielle miljøet og lurt på hvilken historie disse husene kan fortelle.
Fra gammelt av hørte den vestre delen av Tyholmen til Strømsbu gård, mens den østre delen hørte til Langsæ gård. Tyholmen ble tidligere kalt Kirkeholmen. Fra de smale veiene gikk det stier og trapper ned til husene som lå ved Kittelsbukt, og slik ser det ut den dag i dag.
I årets utgave kan man lese historien om Tyholmen, og ikke nok med det, men man tar også turen også videre vestover.
Fra sentrum og vestover.
I artikkelen om «Mitt Strømsbuneset» forteller Thore-Erik Thoresen om sin oppvekst her, og han sier i innledningen: «Dersom noen ute i verden spør meg hvor jeg kommer fra, er jeg fra Norge. Innenlands er jeg fra Arendal, men alltid ellers er jeg fra Strømsbuneset».
Han forteller like levende og gjenkjennelig som han alltid har gjort, og her er det helt sikkert mange som nikker gjenkjennende.
Boka tar oss med videre vestover, og vi kommer til Gårdalen. Allerede fra tidlig på 1800-tallet var Gårdalen en tett befolket forstad til byen, og de mange små trehusene var ikke dyrere enn at arbeidsfolk hadde råd til å slå seg ned der.
I tidligere tider hadde Gårdalen et dårlig rykte, sikkert ufortjent, sier forfatteren John Ole Askedal.
I denne artikkelen blir vi kjent med brødkjøreren, litteraturelskeren og sosialdemokraten Ole Gaardal - som «nesten» kom på Stortinget og mysteriet Karl Fostvedt, lederen for Samholdsbevegelsen - forløperen for Arbeiderpartiet.
Gårdalen.
Øystein Bråstad har jobbet med å finne opplysninger om Kaptein Hans Hansen i Frelsesarmeen. Kapteinen ble fengslet i 1889, og saken er godt kjent innenfor Frelsesarmeen. I denne artikkelen får vi et godt innblikk i hvordan oppstarten i Arendal forholdt seg og hvilke holdninger de ble møtt med.
Frelsesarmeen.
Samme forfatter har også tatt for seg historien om Norges første tempelridder og hva denne organisasjonen står for.
- Det skal gjøre vondt, forstår du!
Nevnes må også Rolv Selmer- Olsens historie om sin farfar, tannlegen med samme navn. Han var 13 år da farfaren døde, og som han selv sier, følte han ikke noe særlig mer felleskap med han enn navnet. Men det endret seg etterhvert, for gjennom samtaler, fotografier og de mange notater han etterlot seg, så han at det var mer om farfaren enn han visste.
Vi husker alle med skrekk og gru tannlegen fra tidligere tider, og vi lar Rolv jr. fortelle om den saken:
«Rolv ville til Arendal. Etter et halvt års vikarjobb i Svolvær reiste han hjem til Arendal for å starte tannlegepraksis der. Den første tiden sammen med en 20 år eldre kollega, Fritz Singdahlsen, senere med egen praksis i sentrum.
Rolv var kjent som en dyktig og nøyaktig, men kanskje noe hardhendt tannlege. Folk hadde på den tiden generelt dårlig tannhelse, og ingen hadde hørt om fluor og tanntråd. Bedøvelse var også helt ukjent. Ikke rart at mange fryktet å gå til tannlegen.
Det var ikke uvanlig at folk i ung alder valgte å trekke ut alle tennene og få seg gebiss, så ikke tennene ble en utgift senere.
Tannlegeutstyret som ble brukt ville vi i våre dager sagt var meget primitivt. Tannlegeboret ble ikke drevet med motor, men av foten på en pedal. Hastigheten var derfor ganske lav, og det var heller ingen vannkjøling. Det luktet fort svidd tann.
Behovet for tannlegetjenester var likevel stort og tannlegene få. Et besøk hos tannlegen når du bodde på landet, var også tidkrevende.
For å hjelpe dem som hadde vondt for å komme til byen, skaffet Rolv seg enda enklere, mobilt tannlegebor. Han pakket alt i bilen og rigget opp midlertidig